Arne Pedersen (1880–1942): Forskjell mellom sideversjoner

m
bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord
Ingen redigeringsforklaring
m (bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Arne Pedersen (1880-1942)|Arne Pedersen]]''' (født 17. august 1880 i [[Østre Toten]], død 1942) var urmaker. Ei kort tid var han ansatt hos urmaker Mohn på [[Gjøvik]], men arbeidde mest sammen med faren [[Nils Pedersen (1857-1930)]], som også var urmaker. Faren hadde først forretning på [[Lillo]], men flytta ca. 1905 til den nye stasjonsbyen [[Lena]]. Arne Pedersen tok over urmakerforretningen i huset [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]] etter at faren døde (1930).
'''[[Arne Pedersen (1880–1942)|Arne Pedersen]]''' (født 17. august 1880 i [[Østre Toten]], død 1942) var urmaker. Ei kort tid var han ansatt hos urmaker Mohn på [[Gjøvik]], men arbeidde mest sammen med faren [[Nils Pedersen (1857–1930)]], som også var urmaker. Faren hadde først forretning på [[Lillo]], men flytta ca. 1905 til den nye stasjonsbyen [[Lena]]. Arne Pedersen tok over urmakerforretningen i huset [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]] etter at faren døde (1930).


Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.
Pedersen var gift med [[Amalie Pedersen|Amalie Røise]] (1880-1963), fra bruket [[Røyse (Skreien)|Røyse i Skreien]]. Paret bodde først på [[Kapp]], der Amalie dreiv kafé i huset [[Bakkelund (Østre Toten)|Bakkelund]]. Tettstedet Kapp var tidlig på 1900-tallet i sterk vekst, og det var [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken]] som var drivkrafta. I Bakkelund bodde foruten familien Pedersen blant annet tre ugifte kvinner som arbeidde på fabrikken.


Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten)|Våge]], like utafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt før han døde. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.
Under [[andre verdenskrig]], etter at mannen var død, flytta Amalie til bruket [[Våge (Østre Toten gnr 170/31)|Våge]], like ovafor Lena. Dette stedet hadde Arne Pedersen kjøpt i 1918. Urmakerforretningen ble overtatt av nevøen [[Arne Lindstad]], som flytta den til et annet hus på Lena (hos faren [[Thorvald Lindstad]]). Lindstad hadde gått tre år i lære hos onkelen.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling bosted land|pf01037091002149|Arne Pedersen|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|pf01037091002149|Arne Pedersen|1900|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling bosted land|pf01036441004331|Arne Pedersen|1910|Østre Toten herred}}.
*{{folketelling|pf01036441004331|Arne Pedersen|1910|Østre Toten herred}}.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 580.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 580.
*{{Totens bygdebok I}}, s. 274 og 275.
*{{Totens bygdebok I}}, s. 274 og 275.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036441004331|Arne Pedersen}}.




Linje 21: Linje 25:
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{bm}}