291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (→Liv og virke: var opptatt av de funksjonshemmedes situasjon) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Kari og Arne Skouen 1958.jpg| Ekteparet Kari og Arne Skouen.|[[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}} | {{thumb høyre| Kari og Arne Skouen 1958.jpg| Ekteparet Kari og Arne Skouen.|[[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}} | ||
'''[[Arne Skouen]]''' (født 18. oktober 1913 i [[Kristiania]], død 24. mai 2003) var filmregissør, journalist og | '''[[Arne Skouen]]''' (født 18. oktober 1913 i [[Kristiania]], død 24. mai 2003) var filmregissør, journalist, forfatter og en kjent stemme i samfunnsdebatten, særlig om sosialpolitiske saker, | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Arne Skouen var sønn av kontorist [[Peder Nikolai Skouen]] (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad ( | Arne Skouen var sønn av kontorist [[Peder Nikolai Skouen]] (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–2018), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen var foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom | Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etter hvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | ||
Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Skouen/utdypning Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Skouen/utdypning Gudleiv Forr om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon]. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0511.html Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973]. | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0511.html Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973]. | ||
{{Bm}} | |||
{{DEFAULTSORT:Skouen,Arne}} | {{DEFAULTSORT:Skouen,Arne}} | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[Kategori:Film]] | [[Kategori:Film og fjernsyn]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||