Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Arne Skouen]]''' (1913 – 2003) var filmregissør, journalist og forfatter. Han var født i Kristiania som sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen er foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer. | '''[[Arne Skouen]]''' (1913 – 2003) var filmregissør, journalist og forfatter. Han var født i Kristiania som sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen er foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer. | ||
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med | Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | ||
Etter krigen var han først i Dagbladet, så i Verdens Gang fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | Etter krigen var han først i Dagbladet, så i Verdens Gang fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | ||