Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Liv og virke: var opptatt av de funksjonshemmedes situasjon
m (→Ettermæle: Filmparken) |
m (→Liv og virke: var opptatt av de funksjonshemmedes situasjon) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved [[Hegdehaugen skole]] i 1933. Han ble ansatt som journalist i [[Dagbladet]] i 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | ||
Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | Etter krigen var han først i Dagbladet, så i [[Verdens Gang]] fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og [[OL på Lillehammer 1994]] (her var han eldste akkrediterte journalist). | ||
Skouen var også sterkt opptatt av sosialpolitiske saker, og han skrev blant annet en rekke debattartikler og kronikker i Dagbladet om de funksjonshemmedes situasjon. | |||
Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for [[Leif Juster]], og «An-Magritt» (1969), etter [[Johan Falkberget]] med Liv Ullmann i hovedrollen. | Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for [[Leif Juster]], og «An-Magritt» (1969), etter [[Johan Falkberget]] med Liv Ullmann i hovedrollen. | ||