Arne Skouen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. okt. 2012 kl. 20:32 av Stigrp (samtale | bidrag) (NY om Arne Skouen)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ekteparet Kari og Arne Skouen.
Foto: Rigmor Dahl Delphin (1958)

[[Bilde: Arne Skouen gravminne.jpg

|thumb|right|400x400px| Arne Skouen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

]]

Arne Skouen (1913 – 2003) var filmregissør, journalist og forfatter. Han var født i Kristiania som sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975). Han ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–), datter av redaktør Toralv Øksnevad (1891–1975). Kari og Arne Skouen er foreldre til komponisten Synne Skouen (1950-).

Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjon for den norske regjeringen.

Etter krigen var han først i Dagbladet, så i Verdens Gang fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og OL på Lillehammer 1994 (her var han eldste akkrediterte journalist).

Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for Leif Juster, og «An-Magritt» (1969), etter Johan Falkberget med Liv Ullmann i hovedrollen.

Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag): {sitat|Med Arne Skouens død har vi mistet en journalist og filmskaper som tilhører noe av det fremste av hva det tyvende århundret ga oss. I ord og bilder formidlet han sin samtid. Og mer enn noen annen ble Arne Skouen et samtidsvitne som krast og sterkt, vart og billedrikt, poengtert og malende, fremsto som et speil for tidens skiftende ansikt.}}

Arne Skouen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser