Arne av Stavanger

Arne av Stavanger var biskop av Stavanger fra 1277 til 1303. Lite er kjent om ham, men han har satt tydelige spor etter seg: Det ble hans oppgave å gjenoppbygge Stavanger domkirke etter bybrannen i 1272.

For å finansiere domkirkerestaureringa fikk han pave Nikolaus til å innvilge ett år og førti dagers avlat, mot å gi bidrag til arbeidet. Han overtalte også en rekke velstående personer til å testamentere gods og verdisaker til bispestolen. Blant de som gjorde det i Arnes tid var Arnbjørn på Heimnes og Gaute Tolga. Vi vet ellers at biskop Arne hadde et anstrengt forhold til Stavanger domkapitel. Kannikene hadde store inntekter fra jordegods, og de hadde derfor betydelig makt både ved bispevalg og overfor den sittende biskopen. De skal ha vært mindre interessert enn biskopen i å få fullført gjenoppbygging av domkirka, noe som førte til konflikter.

Fra forskjellige diplom kjenner vi også til noen av de embetshandlinger han utførte. I 1277 var han et av vitnene til sættergjerden i Tunsberg, det viktige forliket mellom erkebiskop Jon Raude og kong Magnus Lagabøte.[1] I 1280 var han til stede under kroninga av Eirik Magnusson i Bergen domkirke, og signerte vitnebrev om kroningseden.[2] Samme år undertegna han også en provinsialstatutt for Nidaros erkebispedømme, der det ble gitt nye regler for en rekke ting.[3] Han ga i 1283 gården Faxstaðr til kanikkene, mot at de skulle lese messe på årsdagen for hans død og da gi penger til domkirka og til fattige.[4] I 1288 var han sammen med biskopen av Oslo utpekt til å overlevere erkebiskopens embetstegn, palliet, til erkebiskopelekt Jørund av Nidaros.[5] I 1294 har konflikten med kannikkene tydelig fått konsekvenser; da finner vi et dombrev fra biskop Arne der han tar fra den tienden fra Finnøy[6]. Kannikene klagde, og i 1295 sendte biskopen saken til pave Coelestin V[7].

Plassen Arneageren ('Arnes åker') i Stavanger er oppkalt etter ham; biskop Arne eide en gård i dette området.

Referanser

  1. RN 2, nr. 181.
  2. RN 2, nr. 251.
  3. RN 2, nr. 252
  4. RN 2, nr. 325.
  5. RN 2, nr. 486 og 487.
  6. RN 2, nr. 766.
  7. RN 2, nr. 776.

Litteratur og kilder