Arnoldus Hille (1829–1919): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 15: Linje 15:
== Biskop ==
== Biskop ==
{{thumb høyre| Arnoldus Hille familegravminne Oslo.jpg| Arnoldus Hille er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Arnoldus Hille familegravminne Oslo.jpg| Arnoldus Hille er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
I hans tid som biskop var det på flere områder en brytningstid. Innenfor hans bispedømme hadde man [[Sagatun folkehøgskole]], som var et sentrum for den grundtvigianske folkehøyskolebevegelsen. På det rikspolitiske plan var parlamentarismen innført få år før utnevnelsen, og det ble etter hvert stadig klarere at det gikk mot brudd med Sverige. [[Unionsoppløsninga]] kom året før Hille gikk av som biskop. Det ble også diskusjoner rundt kristendommens og statskirkens plass i samfunnet. Hille var her opptatt av å løse konflikter gjennom kompromiss, uten at det på noen tid var uklart hvor han selv sto i debattene. Han var en konservativ teolog, men kunne også være pragmatisk i sin tillempning av dette synet. I [[Kirkedepartementet]] hadde han en høy stjerne, ikke minst fordi han var samvittighetsfull og grundig i sine uttalelser til myndighetene. Hans råd ble derfor tillagt spesielt stor vekt. Blant prestene i bispedømmet var han godt likt både som administrator, forkynner og sjelesørger.
I hans tid som biskop var det på flere områder en brytningstid. Innenfor hans bispedømme hadde man [[Sagatun folkehøgskole]], som var et sentrum for den grundtvigianske folkehøyskolebevegelsen. På det rikspolitiske plan var [[parlamentarisme]]n innført få år før utnevnelsen, og det ble etter hvert stadig klarere at det gikk mot brudd med Sverige. [[Unionsoppløsninga]] kom året før Hille gikk av som biskop. Det ble også diskusjoner rundt kristendommens og statskirkens plass i samfunnet. Hille var her opptatt av å løse konflikter gjennom kompromiss, uten at det på noen tid var uklart hvor han selv sto i debattene. Han var en konservativ teolog, men kunne også være pragmatisk i sin tillempning av dette synet. I [[Kirkedepartementet]] hadde han en høy stjerne, ikke minst fordi han var samvittighetsfull og grundig i sine uttalelser til myndighetene. Hans råd ble derfor tillagt spesielt stor vekt. Blant prestene i bispedømmet var han godt likt både som administrator, forkynner og sjelesørger.


I [[1882]] ble han utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], og i [[1895]] til kommandør av 1. klasse. Som 77-åring søkte han avskjed som biskop, og fikk innvilget pensjon. Men dette betød ikke at han la inn årene; han gikk som pensjonist tilbake til arbeidet i fengselet, som nå het [[Akershus landsfengsel]]. Der jobbet han i enda noen år, helt til han var 85 år gammel. Han døde nær 90 år gammel i [[1919]], og er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
I [[1882]] ble han utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], og i [[1895]] til kommandør av 1. klasse. Som 77-åring søkte han avskjed som biskop, og fikk innvilget pensjon. Men dette betød ikke at han la inn årene; han gikk som pensjonist tilbake til arbeidet i fengselet, som nå het [[Akershus landsfengsel]]. Der jobbet han i enda noen år, helt til han var 85 år gammel. Han døde nær 90 år gammel i [[1919]], og er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Skribenter
87 027

redigeringer