Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
lenke, Ferdinand Schjelderup
({{bm}}) |
(lenke, Ferdinand Schjelderup) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av [[Henrik Greve Hille]] og Ragna Hille, f. Bjerke. Faren var sogneprest da Arnoldus Hille ble født, og ble i [[1934]] [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]]. Også bestefaren [[Arnoldus Hille (1829–1919)|Arnoldus Hille]], som han ble oppkalt etter, hadde vært biskop der. Den yngre broren [[Georg Hille]] (født [[1923]]) ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar.</onlyinclude> | Han var sønn av [[Henrik Greve Hille]] og Ragna Hille, f. Bjerke. Faren var sogneprest da Arnoldus Hille ble født, og ble i [[1934]] [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]]. Også bestefaren [[Arnoldus Hille (1829–1919)|Arnoldus Hille]], som han ble oppkalt etter, hadde vært biskop der. Den yngre broren [[Georg Hille]] (født [[1923]]) ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar.</onlyinclude> | ||
Da krigen brøt ut i [[1940]], var Hille student ved [[Universitetet i Oslo]]. Han kom inn i motstandsarbeidet, og ble etter hvert sekretær i Hjemmefrontens ledelse. Også faren Henrik G. Hille var involvert i motstandsarbeid; han ble avsatt som biskop i [[1942]], og var med i [[Den midlertidige kirkeledelse]]. Den [[10. mars]] [[1944]] ble Arnoldus Hille arrestert, og han ble sittende på [[Møllergata 19]] helt til krigens slutt i mai [[1945]]. Som sekretær i HL var han en helt sentral person, som satt på store mengder opplysninger. Dersom han sprakk under tortur kunne konsekvensene bli fatale for mange, og hele motstandsnettverk kunne bli rulla opp. [[Ferdinand Schjelderup]], som også var i Hjemmefrontens ledelse, fortalte i sine erindringer av Hille ble utsatt for svært grov tortur mens han var i fangenskap, men at han aldri sprakk. Hille holdt kontakten med venner fra krigsårene livet ut, men snakket ikke om sine opplevelser med andre. | Da krigen brøt ut i [[1940]], var Hille student ved [[Universitetet i Oslo]]. Han kom inn i motstandsarbeidet, og ble etter hvert sekretær i Hjemmefrontens ledelse. Også faren Henrik G. Hille var involvert i motstandsarbeid; han ble avsatt som biskop i [[1942]], og var med i [[Den midlertidige kirkeledelse]]. Den [[10. mars]] [[1944]] ble Arnoldus Hille arrestert, og han ble sittende på [[Møllergata 19]] helt til krigens slutt i mai [[1945]]. Som sekretær i HL var han en helt sentral person, som satt på store mengder opplysninger. Dersom han sprakk under tortur kunne konsekvensene bli fatale for mange, og hele motstandsnettverk kunne bli rulla opp. [[Ferdinand Schjelderup (1886–1955)|Ferdinand Schjelderup]], som også var i Hjemmefrontens ledelse, fortalte i sine erindringer av Hille ble utsatt for svært grov tortur mens han var i fangenskap, men at han aldri sprakk. Hille holdt kontakten med venner fra krigsårene livet ut, men snakket ikke om sine opplevelser med andre. | ||
I [[1947]] tok han embetseksamen med engelsk hovedfag, og i de neste ti årene jobbet han ved [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] som bibliotekar, med unntak av et år hvor han studerte ved Oxford University i England. Han ble deretter universitetsstipendiat i Bergen, og fortsatte å jobbe der fram til pensjonsalderen. I [[1963]] ble han dosent, og i [[1985]] professor. Allerede samme år gikk han av med pensjon av helseårsaker. Som professor emeritus var han likevel aktivt med i fagmiljøet. Hille har blitt berømmet for sitt arbeid i fagutvalget for språkfag under forberedelsene til etableringa av [[Universitetet i Tromsø]]. | I [[1947]] tok han embetseksamen med engelsk hovedfag, og i de neste ti årene jobbet han ved [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] som bibliotekar, med unntak av et år hvor han studerte ved Oxford University i England. Han ble deretter universitetsstipendiat i Bergen, og fortsatte å jobbe der fram til pensjonsalderen. I [[1963]] ble han dosent, og i [[1985]] professor. Allerede samme år gikk han av med pensjon av helseårsaker. Som professor emeritus var han likevel aktivt med i fagmiljøet. Hille har blitt berømmet for sitt arbeid i fagutvalget for språkfag under forberedelsene til etableringa av [[Universitetet i Tromsø]]. | ||