Arnoldus Hille (1919–2002): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Arnoldus Hille familegravminne Oslo.jpg| Arnoldus Hille er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Arnoldus Hille familegravminne Oslo.jpg| Arnoldus Hille er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''[[Arnoldus Hille (1919–2002)|Arnoldus Hille]]''' (født [[1919]] i [[Varteig]], død [[4. februar]] [[2002]] i [[Oslo]], var professor i engelsk ved [[Universitetet i Bergen]] og under [[okkupasjonen 1940–1945]] medlem av [[Hjemmefrontens ledelse]].  
'''[[Arnoldus Hille (1919–2002)|Arnoldus Marius Hille]]''' (født [[27. desember]] [[1919]] i [[Varteig]], død [[4. februar]] [[2002]] i [[Oslo]], var professor i engelsk ved [[Universitetet i Bergen]] og under [[okkupasjonen 1940–1945]] medlem av [[Hjemmefrontens ledelse]].  


Da krigen brøt ut i [[1940]] var Hille student ved [[Universitetet i Oslo]]. Han kom inn i motstandsarbeidet, og ble etter hvert sekretær i Hjemmefrontens ledelse. Den [[10. mars]] [[1944]] ble han arrestert, og han ble sittende på [[Møllergata 19]] helt til krigens slutt i mai [[1945]]. Som sekretær i HL var han en helt sentral person, som satt på store mengder opplysninger. Dersom han sprakk under tortur kunne konsekvensene bli fatale for mange, og hele motstandsnettverk kunne bli rulla opp. [[Ferdinand Schjelderup]], som også var i Hjemmefrontens ledelse, fortalte i sine erindringer av Hille ble utsatt for svært grov tortur mens han var i fangenskap, men at han aldri sprakk. Hille holdt kontakten med venner fra krigsårene livet ut, men snakket ikke om sine opplevelser med andre.
Han var sønn av [[Henrik Greve Hille] og Ragna Hille, f. Bjerke. Faren var sogneprest da Arnoldus Hille ble født, og ble i [[1934]] [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]]. Også bestefaren [[Arnoldus Hille (1829–1919)|Arnoldus Hille]], som han ble oppkalt etter, hadde vært biskop der. Den yngre broren [[Georg Hille]] (født [[1923]]) ble tredje generasjon Hille på bispestolen i Hamar.
 
Da krigen brøt ut i [[1940]] var Hille student ved [[Universitetet i Oslo]]. Han kom inn i motstandsarbeidet, og ble etter hvert sekretær i Hjemmefrontens ledelse. Også faren Henrik G. Hille var involvert i motstandsarbeid; han ble avsatt som biskop i [[1942]], og var med i [[Den midlertidige kirkeledelse]]. Den [[10. mars]] [[1944]] ble Arnoldus Hille arrestert, og han ble sittende på [[Møllergata 19]] helt til krigens slutt i mai [[1945]]. Som sekretær i HL var han en helt sentral person, som satt på store mengder opplysninger. Dersom han sprakk under tortur kunne konsekvensene bli fatale for mange, og hele motstandsnettverk kunne bli rulla opp. [[Ferdinand Schjelderup]], som også var i Hjemmefrontens ledelse, fortalte i sine erindringer av Hille ble utsatt for svært grov tortur mens han var i fangenskap, men at han aldri sprakk. Hille holdt kontakten med venner fra krigsårene livet ut, men snakket ikke om sine opplevelser med andre.


I [[1947]] tok han embetseksamen med engelsk hovedfag, og i de neste ti årene jobbet han ved [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] som bibliotekar, med unntak av et år hvor han studerte ved Oxford University i England. Han ble deretter universitetsstipendiat i Bergen, og fortsatte å jobbe der fram til pensjonsalderen. I [[1963]] ble han dosent, og i [[1985]] professor. Allerede samme år gikk han av med pensjon av helseårsaker. Som professor emeritus var han likevel aktivt med i fagmiljøet. Hille har blitt berømmet for sitt arbeid i fagutvalget for språkfag under forberedelsene til etableringa av [[Universitetet i Tromsø]].
I [[1947]] tok han embetseksamen med engelsk hovedfag, og i de neste ti årene jobbet han ved [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] som bibliotekar, med unntak av et år hvor han studerte ved Oxford University i England. Han ble deretter universitetsstipendiat i Bergen, og fortsatte å jobbe der fram til pensjonsalderen. I [[1963]] ble han dosent, og i [[1985]] professor. Allerede samme år gikk han av med pensjon av helseårsaker. Som professor emeritus var han likevel aktivt med i fagmiljøet. Hille har blitt berømmet for sitt arbeid i fagutvalget for språkfag under forberedelsene til etableringa av [[Universitetet i Tromsø]].
Linje 11: Linje 13:


* Breivik, Leiv Egil og Opdahl, Lise: «[http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=10302141507 Minneord for Arnoldus Hille]» i ''På Høyden'' 2002-03-01, henta 2013-02-08
* Breivik, Leiv Egil og Opdahl, Lise: «[http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=10302141507 Minneord for Arnoldus Hille]» i ''På Høyden'' 2002-03-01, henta 2013-02-08
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4121&idx_id=4121&uid=ny&idx_side=-49 Østfold fylke, Varteig, Klokkerbok nr. 1 (1902-1923), Fødte og døpte 1920]


{{DEFAULTSORT:Hille, Arnoldus}}
{{DEFAULTSORT:Hille, Arnoldus}}