Skribenter
87 027
redigeringer
→Ammunisjon
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
==Ammunisjon== | ==Ammunisjon== | ||
I de første kanonene ble det gjerne brukt steinkuler, slik man var vant til fra eldre kastevåpen. Etter hvert gikk man over til å bruke runde jernkuler. Disse kunne være massive, men man begynte også tidlig med hule kuler fylt med krutt. Disse hadde gjerne ei lunte som ble antent når skytset ble avfyrt, og hadde man skåret til lunta rett eksploderte den ved målet og slynga splinter rundt. Bedre granater med høyeksplosiver ble uvikla mot slutten av 1800-tallet. Man gikk da bort fra rundkuler og over til den avlange, spisse formen vi i dag forbinder med kuler og granater. Disse kan ha forskjellige typer utløsermekanismer, blant annet tidsinnstilling, høydemåling og berøring. Særlig under [[første verdenskrig]] brukte man også granater fylt med giftgass. Moderne artilleri kan avfyre små kjernefysiske granater, såkalte taktiske atomvåpen. | I de første kanonene ble det gjerne brukt steinkuler, slik man var vant til fra eldre kastevåpen. Etter hvert gikk man over til å bruke runde jernkuler. Disse kunne være massive, men man begynte også tidlig med hule kuler fylt med krutt. Disse hadde gjerne ei lunte som ble antent når skytset ble avfyrt, og hadde man skåret til lunta rett eksploderte den ved målet og slynga splinter rundt. Bedre granater med høyeksplosiver ble uvikla mot slutten av 1800-tallet. Man gikk da bort fra rundkuler og over til den avlange, spisse formen vi i dag forbinder med kuler og granater. Disse kan ha forskjellige typer utløsermekanismer, blant annet tidsinnstilling, høydemåling og berøring. Særlig under [[første verdenskrig]] brukte man også granater fylt med giftgass. Moderne artilleri kan avfyre små kjernefysiske granater, såkalte taktiske atomvåpen. | ||
Den norske staten ønsket at landet skulle ble selvforsynt med krutt som også var av tilstrekkelig og pålitelig kvalitet. Denne erkjennelsen kom etter flere fatale sprengningsulykker på 1850-tallet som følge av for dårlig og tilfeldig kruttkvalitet. Ulempene rundt å være avhengig av importert krutt, og den usikkerhet og tilfeldighet som hersket rundt de ulike private kruttfabrikantene gjorde at man ønsket at militæretaten selv skulle sørge for og ha kontroll på fabrikasjonen av krutt til eget formål. Artilleriet fikk da fra 1961 ansvaret for [[Skar kruttverk|Statens Kruttverk]] i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] som sto for levering av krutt av tilstrekkelig kvalitet til artilleriet. | |||
Skytset kan også lades med kardesker, som er beholdere med metallkuler eller metallskrap. Disse gjør i praksis om en kanon til ei stor hagle, som skyter et betydelig antall prosjektiler med stor spredning og enorm kraft. Slik ammunisjon gir forferdelig virkning mot ubeskytta fotsoldater og kavaleri. Alternativt kunne man i en knipe stappe inn løst metallskrap i løpet på bakladekanoner, men det fikk da normalt ikke like stor kraft fordi mye av gassene unnslipper. | Skytset kan også lades med kardesker, som er beholdere med metallkuler eller metallskrap. Disse gjør i praksis om en kanon til ei stor hagle, som skyter et betydelig antall prosjektiler med stor spredning og enorm kraft. Slik ammunisjon gir forferdelig virkning mot ubeskytta fotsoldater og kavaleri. Alternativt kunne man i en knipe stappe inn løst metallskrap i løpet på bakladekanoner, men det fikk da normalt ikke like stor kraft fordi mye av gassene unnslipper. | ||