2 411
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvi...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er. | '''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er. | ||
Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840. | Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840. | ||
Feltartilleri beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker som kan være tauet eller selvdrevet. Feltartilleriet har kanoner, haubitser og missiler. Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GN. | |||
Festningsartilleri er fastmontert på befestninger. Kystartilleri dekker et kystområde. De siste kystfortene ble bygget på [[1980-tallet]], og ble lagt i «møllpose» på [[1990-tallet]]. | |||
Skipsartilleri er montert på skip. De siste slagskipene gikk i opplag på [[1990-tallet]]. | |||
Luftvernartilleriet var rettet mot ballonger og luftskip, og senere fly. Etter [[andre verdenskrig]] gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler. Norsk luftvernsartilleri har missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber. | |||
Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri: | Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri: | ||