Skribenter
87 027
redigeringer
Linje 6: | Linje 6: | ||
Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets Hus på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald. | Opsahl vokste opp i et arbeiderhjem på [[Hammersborg]] i Oslo. For å finansiere middelskolen tok han arbeid som konfektgutt for [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] på [[Nationaltheatret]], men ble snart «forfremmet» til [[Chat Noir]], hvor publikum ga mer drikkepenger. Mens Opsahl gikk på handelsskole, kom han i kontakt med Studentenes Friundervisning, hvor teatersirkelen ville ha ham med, da de trodde han hadde skuespillererfaring fra Chat Noir. Deres revy på Folkets Hus på i [[Grünerløkka]] i 1942 ledet til profesjonelt engasjement med debut påfølgende år i ''Scalarevyen'' i Arbeiderforeningen i Trondheim, under kunstnernavnet Komikeren Teobald. | ||
I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på | I 1944 var Opsahl konferansier for sommerkabareten på [[Bygdøy sjøbad]]. I 1945 spilte han på Chat Noir i revyen ''Når katten er borte danser Book'n på bordet''. Da hadde Opsahl prøvd å få arbeid på [[Edderkoppen]] hos [[Leif Juster]], men han syntes at Opsahl sang for sterkt. [[Jens Book-Jenssen]] syntes ikke det gjorde noe. Han hadde likevel tenkt å ta seg av skjønnsangen selv! | ||
I 1945 kom Opsahls gjennombrudd som grammofonsanger med «Når det kommer en båt med bananer» på Musica-etiketten, den første av mer enn hundre plateinnspillinger. Han hadde senere suksess med «Medisin, medisin med det samme» (1962), «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971) og LP-platen ''Sett sjøbein'' (1962). | I 1945 kom Opsahls gjennombrudd som grammofonsanger med «Når det kommer en båt med bananer» på Musica-etiketten, den første av mer enn hundre plateinnspillinger. Han hadde senere suksess med «Medisin, medisin med det samme» (1962), «Tra-rei-da-di-da-di-dei» (1971) og LP-platen ''Sett sjøbein'' (1962). | ||
Opsahl bygde langsomt opp sin posisjon i revyer hos Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversen og Einar Schanke på Chat Noir på 1950-tallet, fram til det store gjennombruddet i begynnelsen av 1960-tallet, da han også ble landskjent via TV. | Opsahl bygde langsomt opp sin posisjon i revyer hos Jens Book-Jenssen, [[Egil Monn-Iversen]] og [[Einar Schanke]] på Chat Noir på 1950-tallet, fram til det store gjennombruddet i begynnelsen av 1960-tallet, da han også ble landskjent via TV. | ||
Hans «marinegast» (som hadde vært i Lissabon) fra Otto | Hans «marinegast» (som hadde vært i Lissabon) fra [[Otto Nielsen]]s monolog ''I marinen'' (1962) gjorde Opsahl virkelig berømt. Det førte også til gjennombrudd over kjølen, hvor han særlig ble en kjær gjest på Liseberg. | ||
Opsahl spilte også rollefiguren | Opsahl spilte også rollefiguren «Bottolph» i filmene ''Operasjon Løvsprett'' (1962) og ''Operasjon Sjøsprøyt'' (1964). Gast spilte han også i den interskandiaviske filmmusikalen ''Blåjackor'' (1964). I ''Nydelige nelliker'' (1964) og ''Sus og dus på by'n'' (1968) portretterte han småkjeltringen «Slegga». Langt flere nyanser fikk han vise i rollen som «Karl-Alfred Andersen» i filmatiseringen av [[Sigbjørn Hølmebakk]]s sosialsatire ''Hurra for Andersens'' (1966). Det var innledningen på et langt samarbeid med [[Aud Schønemann]]. I 1967 ble Opsahl og Schønemann fast engasjert av teatersjef, [[Toralv Maurstad]], ved [[Oslo Nye Teater]]. Der hadde de stor suksess i kriminalkomedien ''Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe'' i 1969. Stykket ble filmatisert i 1970. | ||
Opsahl gjestet i 1971 Trøndelag Teater i Jaroslav Hašeks ''Den tapre soldat Svejk'' og i 1975 Det Norske Teatret som | Opsahl gjestet i 1971 [[Trøndelag Teater]] i Jaroslav Hašeks ''Den tapre soldat Svejk'' og i 1975 [[Det Norske Teatret]] som «kirketjener Evensen» i ''Den store barnedåpen''. To ganger spilte han «Dolittle» i ''My Fair Lady'', sist på [[Chateau Neuf]] i 1986. Opsahl gjestet også Chat Noir i 1972 i revyen ''Kjære lille Norge'', som ble filmet. | ||
Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og Sverre Holm ( | Han ble på Oslo Nye Teater fram til 1979, mens de i perioder årlige filmene om Olsenbanden ble innspilt i sommerferiene. I 1978 spilte Opsahl, Schønemann og [[Sverre Holm]] («Egon», «Valborg» og «Benny») i [[Sverre Udnæs]]' sterke sosial- og alkoholikerdrama ''Kollisjonen''. Hver kveld måtte de kjempe for å overbevise et publikum, som ventet ''Olsenbanden'', om at dette var helsvart alvor. De som var tilstede på forestillingen vil aldri glemme Opsahls rolletolkning. | ||
I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom. | I 1979 sa han ja til [[Dag Frøland]]s tilbud om et mer eller mindre fast engasjement. Han var én av hjørnesteinene i Frølands påkostede utstyrsrevyer fram til ''Kanal Frøland'' i 1989. Etter innspillingen av den siste filmen om Olsenbanden i 1998, trakk Opsahl seg tilbake, da han måtte amputere den ene foten på grunn av sykdom. |