Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «til til» til «til»
(om Hansens historikervirke) |
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb | <onlyinclude> {{thumb|Arvid G. Hansen.jpg|Arvid G. Hansen ca 1920|Ukjent- skannet fra boka ''Ungdoms fanevakt'', Oslo 1951}} | ||
'''[[Arvid G. Hansen|Arvid Gilbert Hansen]]''' (født [[5. mai]] [[1894]] i [[Kristiansand]], død [[24. januar]] [[1966]] i [[Oslo]]) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av [[arbeiderbevegelsen]]. Han blir regnet som [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistpartiet]]s ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i [[Komintern]] i takt med de mange linjeskiftene som [[Stalin]] befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra [[NKP]], trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet. | |||
Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.</onlyinclude> | Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid.</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
== Barndom, oppvekst og familie == | == Barndom, oppvekst og familie == | ||
Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i [[Alversund]], [[Hordaland]] 1870) og Gulli Bru (født i [[Ogna]], [[Rogaland]] i 1869). Faren var blikkenslager, og hadde eget verksted i [[Bergen]]. Faren hadde opptil 15 svenner, og i heimen var det to tjenestepiker og piano, "og alt det øvrige vesen", som Arvid Hansen selv uttrykker det i en serie intervjuer med [[Knut P. Langfeldt]] som ble påbegynt 14. juli 1965. Arvid var født i [[Kristiansand]], men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.<ref> | Arvid G. Hansen var sønn av Andreas Hansen (født i [[Alversund]], [[Hordaland]] 1870) og Gulli Bru (født i [[Ogna]], [[Rogaland]] i 1869). Faren var [[blikkenslager]], og hadde eget verksted i [[Bergen]]. Faren hadde opptil 15 [[svenner]], og i heimen var det to [[tjenestepiker]] og [[piano]], "og alt det øvrige vesen", som Arvid Hansen selv uttrykker det i en serie intervjuer med [[Knut P. Langfeldt]] som ble påbegynt 14. juli 1965. Arvid var født i [[Kristiansand]], men både en eldre bror (født 1892) og tre yngre søsken var født i Bergen (1896, 1897 og 1902), så familiens opphold i Kristiansand må ha vært relativt kortvarig.<ref>Folketellinga 1900 og 1910.</ref> Selv sier Arvid at de bodde ca et halvt år i Kristiansand. | ||
I følge [[Arbeidernes leksikon]] var begge foreldrene knyttet til arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Av folketellingene 1900 og 1910 framgår at de ikke tilhørte noe kirkesamfunn, noe som kan indikere en viss radikalisme. Arvid forteller at faren var metodist, ingen fanatiker, men han var dog metodist. Faren støttet sin radikale sønn da han | I følge [[Arbeidernes leksikon]] var begge foreldrene knyttet til arbeiderbevegelsen fra ungdommen av. Av folketellingene 1900 og 1910 framgår at de ikke tilhørte noe kirkesamfunn, noe som kan indikere en viss radikalisme. Arvid forteller at faren var metodist, ingen fanatiker, men han var dog metodist. Faren støttet sin radikale sønn da han søkte rektor ved [[Tanks skole]] og seinere ordfører i Bergen [[Carl Geelmuyden]] om å slippe skoleskyting og [[religionsundervisning]]en, noe rektor besørget innvilget.<ref>Langfeldt</ref> | ||
Den som i størst monn inspirerte og «glødet» Arvid, var bestefaren med etternavnet Birkeland som var stein-, jord- og sementarbeider. På forunderlig vis klarte bestefaren å kombinere respekten for de to særpregede karakterene [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] og [[Martin Tranmæl|Tranmæl]]. Bestefar leste høyt fra brosjyrer og avisa ''[[Arbeidet]]'' - etterfølgeren av redaktør og agitator [[Sophus Phil]], som tydeligvis hadde inspirert gamle Birkeland.<ref>Langfeldt</ref> | Den som i størst monn inspirerte og «glødet» Arvid, var bestefaren med etternavnet Birkeland som var stein-, jord- og sementarbeider. På forunderlig vis klarte bestefaren å kombinere respekten for de to særpregede karakterene [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvig]] og [[Martin Tranmæl|Tranmæl]]. Bestefar leste høyt fra brosjyrer og avisa ''[[Arbeidet]]'' - etterfølgeren av redaktør og agitator [[Sophus Phil]], som tydeligvis hadde inspirert gamle Birkeland.<ref>Langfeldt</ref> | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
I 1915 kom han med i [[UL Fremover (Oslo)|ungdomslaget Fremover]] i Kristiania hvor han blant andre traff [[Alfred Madsen]] og [[Julius Østby]]. Fremover var tilsluttet Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Her i hovedstaden skulle unge Arvid starte sin akademiske karriere, og han innkvarterte seg på hybel hos fru Bjerke i [[Deichmannsgate]] 2A til en kontraktsfestet leiepris av kr. 5,- per uke. Det ble mye bananer og brød, mintes Arvid. Om femkronen uteble fikk han likevel fortsette sitt leieforhold hos den elskelige fru Bjerke.<ref>Langfeldt</ref> | I 1915 kom han med i [[UL Fremover (Oslo)|ungdomslaget Fremover]] i Kristiania hvor han blant andre traff [[Alfred Madsen]] og [[Julius Østby]]. Fremover var tilsluttet Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Her i hovedstaden skulle unge Arvid starte sin akademiske karriere, og han innkvarterte seg på hybel hos fru Bjerke i [[Deichmannsgate]] 2A til en kontraktsfestet leiepris av kr. 5,- per uke. Det ble mye bananer og brød, mintes Arvid. Om femkronen uteble fikk han likevel fortsette sitt leieforhold hos den elskelige fru Bjerke.<ref>Langfeldt</ref> | ||
{{thumb høyre|Gunhild Wold.jpg|Gunhild Wold ca 1910, Arvid G. i bakgrunnen|Ukjent}} | {{thumb høyre|Gunhild Wold.jpg|Gunhild Wold ca 1910, Arvid G. i bakgrunnen|Ukjent - Skannet fra boka ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923}} | ||
Arvid G. Hansen giftet seg i 1916 med Gunhild Wold, som var [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]s første kvinnelige sekretær (1909-1911). Hun døde i 1920. Hansen var deretter gift fire ganger: i 1921 med [[Mira Rathaus]], Sovjetunionen, ekteskapet oppløst 1928; i 1931 med Valborg Svensson, Sverige, ekteskapet oppløst; i 1940 med Aase Anette Halvorsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1951, og Hansen var seinere gift med Asborg Rise. | Arvid G. Hansen giftet seg i 1916 med [[Gunhild Wold]], som var [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]s første kvinnelige sekretær (1909-1911). Hun døde i 1920. Hansen var deretter gift fire ganger: i 1921 med [[Mira Rathaus]], Sovjetunionen, ekteskapet oppløst 1928; i 1931 med [[Valborg Svensson]], Sverige, ekteskapet oppløst; i 1940 med [[Aase Anette Halvorsen]]. Dette ekteskapet ble oppløst i 1951, og Hansen var seinere gift med [[Asborg Rise]]. | ||
Han hadde sønnen [[Boris Hansen|Boris]] (1922-2007) og datteren Elisabeth (født 1945). | Han hadde sønnen [[Boris Hansen|Boris]] (1922-2007) og datteren Elisabeth (født 1945). | ||
== Utdanning og yrkesliv == | == Utdanning og yrkesliv == | ||
Arvid G. Hansen tok altså examen artium som privatist i Stavanger i 1913. Han studerte deretter | Arvid G. Hansen tok altså examen artium som privatist i Stavanger i 1913. Han studerte deretter filologi ved Universitetet i Oslo, men avbrøt studiene etter to år, og gikk over i organisasjons- og publiseringsvirksomhet på heltid. | ||
Arvid G. Hansens yrkesliv kan knapt skilles fra hans politiske virksomhet. Han livnærte seg mest som journalist og publisist i tjeneste for bevegelsen. Hvor han til enhver tid bodde, var også i stor grad bestemt av hvor det var bruk for ham i organisatorisk og politisk sammenheng. | Arvid G. Hansens yrkesliv kan knapt skilles fra hans politiske virksomhet. Han livnærte seg mest som journalist og publisist i tjeneste for bevegelsen. Hvor han til enhver tid bodde, var også i stor grad bestemt av hvor det var bruk for ham i organisatorisk og politisk sammenheng. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
I 1918 var han redaktør for [[Akershus Social-Demokrat]] og samtidig leder av Sovjetunionens telegrambyrå i Oslo (Rosta). I 1920 bestyrte han [[Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens dagskole]] i Oslo og var sekretær for [[Centralkomiteen for sosialistisk skolevirksomhet]], derunder [[Arbeidernes korrespondanseskole]]. Han traff på denne tida sin andre kone [[Mira Rathaus]]. | I 1918 var han redaktør for [[Akershus Social-Demokrat]] og samtidig leder av Sovjetunionens telegrambyrå i Oslo (Rosta). I 1920 bestyrte han [[Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens dagskole]] i Oslo og var sekretær for [[Centralkomiteen for sosialistisk skolevirksomhet]], derunder [[Arbeidernes korrespondanseskole]]. Han traff på denne tida sin andre kone [[Mira Rathaus]]. | ||
I 1920 fikk han [[Conrad Mohr]]s stipend til studiereise i Tyskland, Østerrike og Italia. Han ble utvist fra Italia i 1921 for politisk virksomhet. | I 1920 fikk han [[Conrad Mohr]]s stipend til studiereise i [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Italia]]. Han ble utvist fra Italia i 1921 for politisk virksomhet. | ||
{{thumb høyre|Arvid Hansen.jpg|En avslappet politisk taskenspiller - før utviselsen fra Italia|Ukjent}} | {{thumb høyre|Arvid Hansen.jpg|En avslappet politisk taskenspiller - før utviselsen fra Italia|Ukjent -Skannet fra boka ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923 }} | ||
I 1922-1923 redigerte Hansen Arbeiderpartiets tidsskrift [[Det | I 1922-1923 redigerte Hansen Arbeiderpartiets tidsskrift [[Det Tyvende Aarhundrede]]. | ||
I 1928 ble han dømt til en måneds fengsel for ting han skrev i forbindelse med en ulovlig bygningsstreik. | I 1928 ble han dømt til en måneds fengsel for ting han skrev i forbindelse med en ulovlig bygningsstreik. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
Han hadde også et kort fengselsopphold i Sverige og ble utvist derfra i 1929. | Han hadde også et kort fengselsopphold i Sverige og ble utvist derfra i 1929. | ||
== Moskva == | |||
Hansen betegner sjøl åra 1924-1935 som sin «Moskva-periode», og han bodde fast der fra 1931. Blant annet underviste han da i marxisme ved Vesten-Universitetet og Lenin-skolen. I jubileumsboka for 25-årsstudentene i 1938 skriver han at han der særlig hadde til oppgave å «utdanne utenlandske (illegale) agitatorer», noe han i utgaven til 50-års-jubileet i 1963 rettet til å «utdanne skandinaviske agitatorer og tillitsmenn». | Hansen betegner sjøl åra 1924-1935 som sin «Moskva-periode», og han bodde fast der fra 1931. Blant annet underviste han da i marxisme ved Vesten-Universitetet og Lenin-skolen. I jubileumsboka for 25-årsstudentene i 1938 skriver han at han der særlig hadde til oppgave å «utdanne utenlandske (illegale) agitatorer», noe han i utgaven til 50-års-jubileet i 1963 rettet til å «utdanne skandinaviske agitatorer og tillitsmenn». | ||
Da Stalin begynte sitt «korstog» mot [[Komintern]] midt på 1920-tallet, for å få full kontroll i den kommunistiske internasjonalen, kom også Arvid Hansen til å stå lagelig til for hogg. I EKKIs januarplenumsmøte i 1926 hadde Hansen lagt fram en beretning fra DKP (Tysklands kommunistparti) der han etter Stalins mening ikke burde holde seg med dem man benevnte ultra-venstre innen det tyske partiet. (Ruth Fischer hadde da en høy stjerne hos Hansen). Både Hansen og Fischer fikk så hatten passet av «kamerat» Stalin. <ref>Kleven, Hans I.: 2007:339.</ref> | |||
Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet [[Arbeidet]] der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist | Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet [[Arbeidet]] der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist | ||
| Linje 49: | Linje 53: | ||
* Medlem i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (NSU) fra 1910, og Vestlands-sekretær for organisasjonen snart etter. | * Medlem i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (NSU) fra 1910, og Vestlands-sekretær for organisasjonen snart etter. | ||
* Sekretær for NSU på landsbasis 1915, landsstudieleder og redaktør for forbundets avis [[Klassekampen]] 1916. | * Sekretær for NSU på landsbasis 1915, landsstudieleder og redaktør for forbundets avis [[Klassekampen (1909)|Klassekampen]] 1916. | ||
* Formann i NSU 1917-1918. | * Formann i NSU 1917-1918. | ||
* Partioppnevnt medlem av sosialiseringskomiteen som Arbeiderpartiet og LO nedsatte i 1919 som korrektiv til den offentlige komiteen som behandlet samme spørsmål. | * Partioppnevnt medlem av sosialiseringskomiteen som Arbeiderpartiet og LO nedsatte i 1919 som korrektiv til den offentlige komiteen som behandlet samme spørsmål. | ||
| Linje 80: | Linje 84: | ||
== Ideologisk ståsted == | == Ideologisk ståsted == | ||
Hansen blir betegnet som talsmann for «ultra-venstre» innen den kommunistiske verdensbevegelsen.<ref>F.eks. Einhart Lorentx i Pax leksikon.</ref> Det var denne fløyen som fremmet tesen om «sosialfascismen», som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt | Hansen blir betegnet som talsmann for «ultra-venstre» innen den kommunistiske verdensbevegelsen.<ref>F.eks. Einhart Lorentx i Pax leksikon.</ref> Det var denne fløyen som fremmet tesen om «sosialfascismen», som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | ||
Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Adolf Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour party” i Norge, dvs. et sosialistisk samlingsparti med organiserte fraksjoner. Dette var et alternativ som NKP gikk inn for under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927. Hansen var i pakt med sine venstristiske holdninger ytterst skeptisk til klassesamarbeid og kompromisser for eksempel på det kommunale plan. Han blir nevnt som opphavsmann til det opprinnelig nedsettende ment uttrykket «[[ødegaardismen]]» om den kommunalsosialismen som ble praktisert for eksempel på [[Gjøvik]] under arbeiderpartiordfører [[Niels Ødegaard]]s ledelse. | Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Adolf Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour party” i Norge, dvs. et sosialistisk samlingsparti med organiserte fraksjoner. Dette var et alternativ som NKP gikk inn for under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927. Hansen var i pakt med sine venstristiske holdninger ytterst skeptisk til klassesamarbeid og kompromisser for eksempel på det kommunale plan. Han blir nevnt som opphavsmann til det opprinnelig nedsettende ment uttrykket «[[ødegaardismen]]» om den kommunalsosialismen som ble praktisert for eksempel på [[Gjøvik]] under arbeiderpartiordfører [[Niels Ødegaard]]s ledelse. | ||
| Linje 149: | Linje 153: | ||
* ''Arbeidernes leksikon'', bd. 3, Oslo 1933. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. | * ''Arbeidernes leksikon'', bd. 3, Oslo 1933. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert. | ||
*[[Eriksen, Knut Einar]], [[Solveig Halvorsen]] og [[Einar A. Terjesen]]: «Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek gjennom 100 år», i ''[[Arbeiderhistorie]]'' 2008, s. 7-69. | |||
*{{folketelling|pf01037335025288|Arved Hansen|1900|Bergen kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01036708014271|Arvid Gilbert Hansen|1910|Bergen kjøpstad}}. | |||
* Halvorsen, Terje: ''NKP i krise.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1981. | * Halvorsen, Terje: ''NKP i krise.'' Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1981. | ||
* Hansen, Arvid, [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923. | * Hansen, Arvid, [[Eugène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Arvid_G_Hansen/utdypning Jensen, Lill-Ann: Artikkel om Hansen i ''Norsk biografisk leksikon'', Kunnskapsforlaget 2001.] | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Arvid_G_Hansen/utdypning Jensen, Lill-Ann: Artikkel om Hansen i ''Norsk biografisk leksikon'', Kunnskapsforlaget 2001.] | ||
* Kleven, Hans I.: Hva og hvorfor?, Oslo 2007 | |||
* Langfeldt, Knut P.: En serie intervjuer - påbegynt 14/7 1965. Finnes på [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]], Oslo | * Langfeldt, Knut P.: En serie intervjuer - påbegynt 14/7 1965. Finnes på [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]], Oslo | ||
* Maurseth, Per: ''Gjennom kriser til makt (1920-1935). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 3''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. | * Maurseth, Per: ''Gjennom kriser til makt (1920-1935). Arbeiderbevegelsens historie i Norge 3''. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. | ||
| Linje 162: | Linje 170: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036708014271|Arvid G. Hansen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Hansen, Arvid G.}} | {{DEFAULTSORT:Hansen, Arvid G.}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] | |||
[[Kategori:NKP-politikere]] | [[Kategori:NKP-politikere]] | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||