Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
*Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947. | *Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947. | ||
== Ideologisk | == Ideologisk ståsted == | ||
Hansen blir betegnet som talsmann for ”ultra-venstre” innen den kommunistiske verdensbevegelsen. Det var denne fløyen som fremmet tesen om ”sosialfascismen”, som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | |||
Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour-party” i Norge, noe som var aktualisert under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske parti]] i 1927. Hansen var i pakt med sine venstristiske holdninger ytterst skeptisk til klassesamarbeid og kompromisser for eksempel på det kommunale plan. Han blir nevnt som opphavsmann til det opprinnelig nedsettende ment uttrykket ”[[ødegaardisme]]” om den kommunalsosialismen som ble praktisert for eksempel på [[Gjøvik]] under arbeiderpartiordfører [[Niels Ødegaard]]s ledelse. | |||
Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | |||
Da Komintern igjen foretok et linjeskifte over til folkefrontpolitikken fra 1935 – der alliansene skulle bygges med antifascistiske grupper langt ut over den tidligere enhetsfronten mellom arbeiderklassens sosialistiske partier - , havnet Hansen noe på sidelinjen. Han hadde i den forutgående debatten i Kominterns eksekutivkomite fremmet sin kritikk fra venstre, og fikk svar på tiltale av Stalin i en tale som ble trykt både i Pravda og i [[Norges Kommunistblad]]. | |||
I 1940 var Hansen aktiv i NKP i Oslo, og var da i følge [[Torgrim Titlestad]] talsmann for ”paktpolitikken”, som innebar å tilpasse partilinjen til Hitler-Stalin-pakten fra 1939. Fremste mostanderen i partiet mot denne paktpolitikken var Peder Furubotn. Desto mer bemerkelseverdig er det da at Arvid G. Hansen etter krigen ble ekskludert fra NKP nettopp fordi han hadde sluttet seg til Furubotns fraksjon under den sterke partiturbulensen da. | |||