Asbjørn Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «han han» til «han»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «han han» til «han»)
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}</onlyinclude>
{{innhold høyre}}<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}
{{thumb høyre|Asbjørn Sunde gravminne.jpg|Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[27. desember]] [[1909]] i [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i [[Oslo]]) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]]. Etter frigjøringa begynte [[den kalde krigen]], og Sunde mottok ikke anerkjennelse for sin innsats fra norske myndigheter. I 1954 ble han dømt for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]]. Først i senere år har Sundes og Osvald-gruppas krigsinnsats fått offentlig anerkjennelse.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[27. desember]] [[1909]] i [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i Oslo) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]]. </onlyinclude>


==Slekt og tidlige år==
==Slekt og tidlige år==
Linje 19: Linje 18:
==Krigsinnsatsen==
==Krigsinnsatsen==


<onlyinclude>Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt.  
Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var blant ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Han lærte også å lage sprengladninger og å arbeide bak fiendens linjer, kunnskap han skulle komme til å bruke i Norge få år senere. Han skrev fra Spania for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|NKUs]] avis ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]'' og [[Norges Kommunistiske Parti|NKPs]] ''[[Arbeideren]]''. To andre brødre, [[Håkon Marinius Sunde]] og [[Rolf Edgar Sunde]], var i Spania. Sistnevnte ble arrestert i Norge for å verve folk til de internasjonale brigader.


Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.  Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.
Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.  Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.


Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. </onlyinclude>
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde.
 
Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref>
 
Han mottok etter krigen ingen norske utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. Fra Sovjetunionen fikk han ''Medaljen for seier over Tyskland''. Denne ble brukt mot ham under spionasjesaken i 1954.
 
==Etterkrigsåra==


Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref>
[[Gunnar Sønsteby]] i Milorg skaffa Sunde jobb hos [[Esso Norge|Esso]] på [[Sjursøya]]. Han skrev ''Menn i mørket'' som kom ut på [[Dreyer forlag]] i 1947, og ble etter dette maritim konsulent for forlaget. Boka har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som [[Max Manus]]' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga. Selv om det kommer fram at Sundes ideologiske ståsted var en drivkraft, la han også vekt på at Osvald-gruppa hadde mange ikke-kommunister som medlemmer; boka er i liten grad et politisk manifest.


Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]].
Politisk sto Sunde nokså alene etter krigen. Han hadde brutt med NKP, samtidig som han ble angrepet både fra borgerlig og sosialdemokratisk hold.  


==Spionasjesaken==
==Spionasjesaken==
Linje 33: Linje 38:
I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Bøssemaker [[Erling Norby]] ble i samme sak dømt til tre års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.
I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Bøssemaker [[Erling Norby]] ble i samme sak dømt til tre års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.


[[Lars Borgersrud]] tok doktorgrad på en avhandling om Sunde og Wollweberorganisasjonen, og han tok også for seg dommen mot Sunde. Borgersrud hevder at Sunde ikke ville blitt dømt i dag, og at det var den hysteriske stemninga i 1950-åra som førte til at han ble domfelt. Det ble etter Borgersruds mening ikke lagt fram bevis for at han hadde utlevert militære hemmeligheter til Sovjetunionen, men retten la allikevel til grunn at det hadde skjedd. [[Egil Ulateig]] imøtegikk dette, og mente at saken var godt underbygd. Arkivet etter den sovjetiske avhopperen Mithrokin ser ut til å bekrefte at beredskapslister fra [[Heimevernet]] ble utlevert, mens Sunde hevda at disse hadde blitt kasta etter at han hadde lest dokumentene. Dommen er ikke frigitt, og bare deler av etterforskningsmaterialet har blitt åpna for forskere, så det er vanskelig å vite sikkert hva som skjedde.  
[[Lars Borgersrud]] tok doktorgrad på en avhandling om Sunde og Wollweberorganisasjonen, og han tok også for seg dommen mot Sunde. Borgersrud hevder at Sunde ikke ville blitt dømt i dag, og at det var den hysteriske stemninga i 1950-åra som førte til at han ble domfelt. Det ble etter Borgersruds mening ikke lagt fram bevis for at han hadde utlevert militære hemmeligheter til Sovjetunionen, men retten la allikevel til grunn at det hadde skjedd. [[Egil Ulateig]] imøtegikk dette, og mente at saken var godt underbygd. Arkivet etter den sovjetiske avhopperen Mithrokin ser ut til å bekrefte at beredskapslister fra [[Heimevernet]] ble utlevert, mens Sunde hevda at disse hadde blitt kasta etter at han hadde lest dokumentene. Både Borgersrud og Ulateig framstår som ideologisk farga i sine kommentarer. Dommen er ikke frigitt, og bare deler av etterforskningsmaterialet har blitt åpna for forskere, så det er vanskelig å vite sikkert hva som skjedde inntil man kan få en mer grundig gjennomgang av materialet.


Sunde sendte inn benådingssøknad i 1958, begrunna med sykdom. Den fikk støtte fra fengselsvesenet, men ble ikke behandla av Kongen i statsråd. Det skal ha vært justisminister [[Jens Haugland]] som stoppa søknaden. Sunde ble derfor sittende i fengsel til juni 1959, da han ble løslatt etter å ha sona to tredjedeler av straffen.  
Sunde sendte inn benådingssøknad i 1958, begrunna med sykdom. Den fikk støtte fra fengselsvesenet, men ble ikke behandla av Kongen i statsråd. Det skal ha vært justisminister [[Jens Haugland]] som stoppa søknaden. Sunde ble derfor sittende i fengsel til juni 1959, da han ble løslatt etter å ha sona to tredjedeler av straffen.  
Linje 39: Linje 44:
Uavhengig av hvordan man tolker dommen mot Sunde, er det klart at når han og Osvald-gruppa ikke hadde mottatt anerkjennelse før dommen, ble det umulig å gi en slik anerkjennelse etterpå. Først da den kalde krigen var over kunne man begynne å se krigsinnsatsen og dens verdi for seg sjøl, løsrevet fra den politiske konflikten mellom øst og vest.
Uavhengig av hvordan man tolker dommen mot Sunde, er det klart at når han og Osvald-gruppa ikke hadde mottatt anerkjennelse før dommen, ble det umulig å gi en slik anerkjennelse etterpå. Først da den kalde krigen var over kunne man begynne å se krigsinnsatsen og dens verdi for seg sjøl, løsrevet fra den politiske konflikten mellom øst og vest.


==Ettermæle==
==Livet etter dommen==


Sunde skrev om sine krigsopplevelser i boka ''Menn i mørket'', som ble utgitt i 1947. Den har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som [[Max Manus]]' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga.
Etter å ha sluppet ut av fengsel i 1959 slet Sunde med helsa, både psykisk og fysisk. Han meldte seg inn i NKP og var med i et lokallag på Oslos østkant, og levde ellers et anonymt og tilbaketrukket liv. Mot slutten av 1960-åra ble han ekskludert fra partiet etter en fraksjonsstrid.  


Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet [[«Knus nazismen»]], et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne [[NSB]]-ansatte, reist på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: «Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker».
[[Jens Christian Hauge]] og [[Gunnar Sønsteby]] forsøkte å sikre en krigspensjon for Sunde. Reglene for dette presiserte at personer med «grovt uverdige forhold» ikke kunne motta krigspensjon, og spionasjedommen ble tolka som et slikt forhold. Han fikk dermed ikke noen ekstra støtte, til tross for at personer med så mye tyngde som Hauge og Sønsteby gikk god for ham.


==Ettermæle==
{{thumb høyre|Asbjørn Sunde gravminne.jpg|Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet [[Knus nazismen|"Knus nazismen"]], et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne [[NSB]]-ansatte, reist på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: ''«Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker».''
[[Fil:Knus nazismen avdukingsdag.jpeg|miniatyr|''"Knus nazismen"'' på åpningsdagen.{{byline|Marthe Glad (2015)}}]]
Asbjørn Sunde er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i Oslo sammen med sin kone.
Asbjørn Sunde er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]] i Oslo sammen med sin kone.
== Utgivelser ==
* Sunde, Asbjørn: ''Menn i mørket''. Dreyer, 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111008059}}.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 55: Linje 68:
* Sunde, Asbjørn: ''Menn i mørket''. Oslo. 1947. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010111008059}}.
* Sunde, Asbjørn: ''Menn i mørket''. Oslo. 1947. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010111008059}}.
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s9.html#sunde-asbjorn|Sunde, Asbjørn}}
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s9.html#sunde-asbjorn|Sunde, Asbjørn}}
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Asbj%C3%B8rn_Sunde|Asbjørn Sunde}}
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Asbj%C3%B8rn_Sunde|Asbjørn Sunde}}
* {{WP-lenke|Asbjørn Sunde|nb}}
* {{WP-lenke|Asbjørn Sunde|nb}}
*{{folketelling person|pf01036888000617|Asbjørn Sunde|1910|Vikna herred}}
* {{folketelling|pf01036888000617|Asbjørn Sunde|1910|Vikna herred}}
* '[https://tv.nrk.no/se?v=KOID75008816 'Offer eller spion?''] NRK-dokumentar om Asbjørn Sunde. Første gang vist 18.12.2017, med aldergrense 12 år. Besøkt 16.06.2022.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036888000617|Asbjørn Sunde}}.


{{DEFAULTSORT:Sunde, Asbjørn}}
{{DEFAULTSORT:Sunde, Asbjørn}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Vikna kommune]]
[[Kategori:Nærøysund kommune]]
[[Kategori:Vikna]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Den spanske borgerkrigen]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer