Asbjørn Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}</onlyinclude>

<onlyinclude>'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[27. desember]] [[1909]] i [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i Oslo) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]]. </onlyinclude>

<onlyinclude>Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var blant ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Han lærte også å lage sprengladninger og å arbeide bak fiendens linjer, kunnskap han skulle komme til å bruke i Norge få år senere. Han skrev fra Spania for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|NKUs]] avis ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]'' og [[Norges Kommunistiske Parti|NKPs]] ''[[Arbeideren]]''. To andre brødre, [[Håkon Marinius Sunde]] og [[Rolf Edgar Sunde]], var i Spania. Sistnevnte ble arrestert i Norge for å verve folk til de internasjonale brigader.

Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. </onlyinclude>

Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref>

[[Lars Borgersrud]] tok doktorgrad på en avhandling om Sunde og Wollweberorganisasjonen, og han tok også for seg dommen mot Sunde. Borgersrud hevder at Sunde ikke ville blitt dømt i dag, og at det var den hysteriske stemninga i 1950-åra som førte til at han ble domfelt. Det ble etter Borgersruds mening ikke lagt fram bevis for at han hadde utlevert militære hemmeligheter til Sovjetunionen, men retten la allikevel til grunn at det hadde skjedd. [[Egil Ulateig]] imøtegikk dette, og mente at saken var godt underbygd. Arkivet etter den sovjetiske avhopperen Mithrokin ser ut til å bekrefte at beredskapslister fra [[Heimevernet]] ble utlevert, mens Sunde hevda at disse hadde blitt kasta etter at han hadde lest dokumentene. Dommen er ikke frigitt, og bare deler av etterforskningsmaterialet har blitt åpna for forskere, så det er vanskelig å vite sikkert hva som skjedde.  

Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet [[«Knus nazismen»]], et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne [[NSB]]-ansatte, reist på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: «Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker».

*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Asbj%C3%B8rn_Sunde|Asbjørn Sunde}}

*{{folketelling person|pf01036888000617|Asbjørn Sunde|1910|Vikna herred}}

[[Kategori:Vikna kommune]]