Asbjørn Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
==Spionasjesaken==
==Spionasjesaken==


I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.
I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. Bøssemaker [[Erling Norby]] ble i samme sak dømt til tre års fengsel. Ironisk nok var det Asbjørn Bryhn, som han hadde samarbeida med under krigen, som da var leder av overvåkningspolitiet og som sto bak arrestasjonen.
 
[[Lars Borgersrud]] tok doktorgrad på en avhandling om Sunde og Wollweberorganisasjonen, og han tok også for seg dommen mot Sunde. Borgersrud hevder at Sunde ikke ville blitt dømt i dag, og at det var den hysteriske stemninga i 1950-åra som førte til at han ble domfelt. Det ble etter Borgersruds mening ikke lagt fram bevis for at han hadde utlevert militære hemmeligheter til Sovjetunionen, men retten la allikevel til grunn at det hadde skjedd. [[Egil Ulateig]] imøtegikk dette, og mente at saken var godt underbygd. Arkivet etter den sovjetiske avhopperen Mithrokin ser ut til å bekrefte at beredskapslister fra [[Heimevernet]] ble utlevert, mens Sunde hevda at disse hadde blitt kasta etter at han hadde lest dokumentene. Dommen er ikke frigitt, og bare deler av etterforskningsmaterialet har blitt åpna for forskere, så det er vanskelig å vite sikkert hva som skjedde.
 
Sunde sendte inn benådingssøknad i 1958, begrunna med sykdom. Den fikk støtte fra fengselsvesenet, men ble ikke behandla av Kongen i statsråd. Det skal ha vært justisminister [[Jens Haugland]] som stoppa søknaden. Sunde ble derfor sittende i fengsel til juni 1959, da han ble løslatt etter å ha sona to tredjedeler av straffen.
 
Uavhengig av hvordan man tolker dommen mot Sunde, er det klart at når han og Osvald-gruppa ikke hadde mottatt anerkjennelse før dommen, ble det umulig å gi en slik anerkjennelse etterpå. Først da den kalde krigen var over kunne man begynne å se krigsinnsatsen og dens verdi for seg sjøl, løsrevet fra den politiske konflikten mellom øst og vest.


==Ettermæle==
==Ettermæle==