291 440
redigeringer
→Krigsinnsatsen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. | Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. | ||
Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. | Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref> | ||
Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. | |||
==Spionasjesaken== | ==Spionasjesaken== | ||