Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
kortere utdrag
m (flytter gravbildet nedover) |
(kortere utdrag) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Krigsinnsatsen== | ==Krigsinnsatsen== | ||
Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var blant ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Han lærte også å lage sprengladninger og å arbeide bak fiendens linjer, kunnskap han skulle komme til å bruke i Norge få år senere. Han skrev fra Spania for [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|NKUs]] avis ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]'' og [[Norges Kommunistiske Parti|NKPs]] ''[[Arbeideren]]''. To andre brødre, [[Håkon Marinius Sunde]] og [[Rolf Edgar Sunde]], var i Spania. Sistnevnte ble arrestert i Norge for å verve folk til de internasjonale brigader. | |||
Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang. Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen. | Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang. Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen. | ||
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. | Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. | ||
Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref> | Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref> | ||