291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han var sønn av skomaker og fisker Anton Sunde (1876–1943) og Emma f. Sørensen (1881–1920). Sunde giftet seg i 1931 med Astrid Kristine Nilsen (1912-83), datter av fyrbøter Peter Severin Nilsen (1879–1943) og Anne Mathilde Fredriksen (1883–1949). | Han var sønn av skomaker og fisker Anton Sunde (1876–1943) og Emma f. Sørensen (1881–1920). Sunde giftet seg i 1931 med Astrid Kristine Nilsen (1912-83), datter av fyrbøter Peter Severin Nilsen (1879–1943) og Anne Mathilde Fredriksen (1883–1949). | ||
Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.</onlyinclude> Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen. | Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.</onlyinclude> Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen. | ||
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. | Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. | ||
Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltakermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. | Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltakermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. I [[1954]] ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for [[Sovjetunionen]], og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel. | ||
Sunde skrev om sine krigsopplevelser i boka ''Menn i mørket'', som ble utgitt i 1947. Den har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som [[Max Manus]]' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga. | |||