Asbjørn Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri..JPG|Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri.|Rolf Sunde (eier bildet)}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Asbjørn Sunde gravminne.jpg|Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Asbjørn Sunde gravminne.jpg|Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[27. desember]] [[1909]] i [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i Oslo) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]].  
<onlyinclude>'''[[Asbjørn Sunde|Asbjørn Edvin Sunde]]''' (født [[27. desember]] [[1909]] i [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] i [[Vikna kommune]] i Nord-Trøndelag, død [[1985]] i Oslo) var sentral i [[NKP]] før og under [[andre verdenskrig]], og leder for sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppa]]. </onlyinclude>


==Slekt og tidlige år==
==Slekt og tidlige år==
Linje 19: Linje 19:
==Krigsinnsatsen==
==Krigsinnsatsen==


Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.</onlyinclude>  Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.
<onlyinclude>Under [[den spanske borgerkrig]] meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt.  


Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde.  
Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten [[1938]] leder for [[Wollweber-organisasjonen]]. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai [[1940]], men sørget for å holde organisasjonen i gang.  Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den [[20. juli]] [[1941]] begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.
 
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og [[2A]], [[Milorg]] og [[SOE]] henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september [[1942]] tett sammen med lederen av 2As politigruppe, [[Asbjørn Bryhn]]. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar [[1944]] oppsto en splittelse mellom [[Peder Furubotn]] og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde. </onlyinclude>


Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref>
Etter [[sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter]] den [[21. august]] 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50&nbsp;000 for opplysninger om Sunde. Etter [[sprengningen av Oslo Arbeidskontor 1943|sprengningen av Oslo Arbeidskontor]] den [[20. april]] [[1943]] ble han han alvorlig såret da en [[molotovcocktail]] knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. I ''Menn i mørket'' beskriver han seg sjøl etter denne hendelsen: «... en taus liten mann med hatten trukket langt ned i pannen. Under bremmen skimtet de et herjet og skamfert ansikt med grimme arr etter brannsår.».<ref>Sunde, 1947 s. 139.</ref>