291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Han mottok etter krigen ingen norske utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. Fra Sovjetunionen fikk han ''Medaljen for seier over Tyskland''. Denne ble brukt mot ham under spionasjesaken i 1954. | Han mottok etter krigen ingen norske utmerkelser for sin innsats, ikke engang [[deltagermedaljen]]. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i [[den kalde krigen]]. Fra Sovjetunionen fikk han ''Medaljen for seier over Tyskland''. Denne ble brukt mot ham under spionasjesaken i 1954. | ||
==Etterkrigsåra== | |||
[[Gunnar Sønsteby]] i Milorg skaffa Sunde jobb hos [[Esso Norge|Esso]] på [[Sjursøya]]. Han skrev ''Menn i mørket'' som kom ut på [[Dreyer forlag]] i 1947, og ble etter dette maritim konsulent for forlaget. Boka har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som [[Max Manus]]' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga. Selv om det kommer fram at Sundes ideologiske ståsted var en drivkraft, la han også vekt på at Osvald-gruppa hadde mange ikke-kommunister som medlemmer; boka er i liten grad et politisk manifest. | |||
Politisk sto Sunde nokså alene etter krigen. Han hadde brutt med NKP, samtidig som han ble angrepet både fra borgerlig og sosialdemokratisk hold. | |||
==Spionasjesaken== | ==Spionasjesaken== | ||
| Linje 38: | Linje 44: | ||
Uavhengig av hvordan man tolker dommen mot Sunde, er det klart at når han og Osvald-gruppa ikke hadde mottatt anerkjennelse før dommen, ble det umulig å gi en slik anerkjennelse etterpå. Først da den kalde krigen var over kunne man begynne å se krigsinnsatsen og dens verdi for seg sjøl, løsrevet fra den politiske konflikten mellom øst og vest. | Uavhengig av hvordan man tolker dommen mot Sunde, er det klart at når han og Osvald-gruppa ikke hadde mottatt anerkjennelse før dommen, ble det umulig å gi en slik anerkjennelse etterpå. Først da den kalde krigen var over kunne man begynne å se krigsinnsatsen og dens verdi for seg sjøl, løsrevet fra den politiske konflikten mellom øst og vest. | ||
==Livet etter dommen== | |||
Etter å ha sluppet ut av fengsel i 1959 slet Sunde med helsa, både psykisk og fysisk. Han meldte seg inn i NKP og var med i et lokallag på Oslos østkant, og levde ellers et anonymt og tilbaketrukket liv. Mot slutten av 1960-åra ble han ekskludert fra partiet etter en fraksjonsstrid. | |||
[[Jens Christian Hauge]] og [[Gunnar Sønsteby]] forsøkte å sikre en krigspensjon for Sunde. Reglene for dette presiserte at personer med «grovt uverdige forhold» ikke kunne motta krigspensjon, og spionasjedommen ble tolka som et slikt forhold. Han fikk dermed ikke noen ekstra støtte, til tross for at personer med så mye tyngde som Hauge og Sønsteby gikk god for ham. | |||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet [[«Knus nazismen»]], et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne [[NSB]]-ansatte, reist på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: «Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker». | Sunde fikk som nevnt ikke anerkjennelse fra myndighetene for sin innsats under krigen. Først i 2013 fikk gjenlevende medlemmer av Osvald-gruppa deltagermedaljen. I 2015 ble monumentet [[«Knus nazismen»]], et minnesmerke over Osvald-gruppa og falne [[NSB]]-ansatte, reist på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] i Oslo. På sokkelen til monumentet står et sitat fra Sunde: «Det var ved å kjempe for friheten - for alle land, for alle klasser, for alle mennesker». | ||