Asker fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jansløkka 1984.jpg|Jansløkka skole i 1984. Bygningen i midten var ikke oppført under krigen. I tillegg ble det satt opp en brakke, som ble fjernet rett etter krigen.|Jon Stenseng}}
{{thumb|Jansløkka 1984.jpg|Jansløkka skole i 1984. Bygningen i midten var ikke oppført under krigen. I tillegg ble det satt opp en brakke, som ble fjernet rett etter krigen.|Jon Stenseng/[[Asker bibliotek]]}}
'''[[Asker fangeleir]]''' er ikke et offisielt navn, men en henvisning til bruken av [[Jansløkka skole]] i [[Asker kommune]] til innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia under ledelse av [[Organisation Todt]] under [[andre verdenskrig]]. I tillegg bodde oogså inntil 58 frivillige arbeidere på skolen, samt ni russiske krigsfanger under strengere bevoktning inne på Skaugums område.
'''[[Asker fangeleir]]''' er ikke et offisielt navn, men en henvisning til bruken av [[Jansløkka skole]] i [[Asker kommune]] til innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia under ledelse av [[Organisation Todt]] under [[andre verdenskrig]]. I tillegg bodde oogså inntil 58 frivillige arbeidere på skolen, samt ni russiske krigsfanger under strengere bevoktning inne på Skaugums område.


Linje 8: Linje 8:
Det var ønskelig å innkvartere arbeiderne i nærheten og det ble først foreslått å sette opp brakker i hagen på Skaugum, men det ønsket ikke Terboven. I august 1943 blir Asker kommune pålagt å finne et egnet sted nær Skaugum til innkvartering av «150 tyske og kroatiske byggearbeidere.» Kommunen får ordre om å «så fort som mulig stille et egnet bygg til disposisjon (skole, kommunehus), slik at dette kan bli tatt i bruk senest den 23.08.1943. Nevnte bygg vil være i bruk i ca. 1/2 år.»
Det var ønskelig å innkvartere arbeiderne i nærheten og det ble først foreslått å sette opp brakker i hagen på Skaugum, men det ønsket ikke Terboven. I august 1943 blir Asker kommune pålagt å finne et egnet sted nær Skaugum til innkvartering av «150 tyske og kroatiske byggearbeidere.» Kommunen får ordre om å «så fort som mulig stille et egnet bygg til disposisjon (skole, kommunehus), slik at dette kan bli tatt i bruk senest den 23.08.1943. Nevnte bygg vil være i bruk i ca. 1/2 år.»


Kommunen rekvirerte da [[Jansløkka skole]], men elevene ble sendt til bakeriet Varden i [[Asker sentrum]] for å ha undervisning der. Klasserommene ble ominnredet til sovesaler med køyesenger tett langs veggen, to i høyden og 20 mann på hvert rom. De arbeidet åtte timer om dagen, i tre skift og uten fridager, hovedsakelig med sprenging og lemping av stein ved arbeidet på  bunkeren. Imidlertid ble både tvangsarbeiderne og de frivillige behandlet ganske fritt, og kan utenom arbeidstiden bevege seg fritt. De tyske vaktene skulle i første rekke forhindre sabotasje på området.
Kommunen rekvirerte 1. september 1943 [[Jansløkka skole]], og elevene ble sendt til bakeriet Varden i [[Asker sentrum]] for å ha undervisning der. Klasserommene ble ominnredet til sovesaler med køyesenger tett langs veggen, to i høyden og 20 mann på hvert rom. De arbeidet åtte timer om dagen, i tre skift og uten fridager, hovedsakelig med sprenging og lemping av stein ved arbeidet på  bunkeren. Imidlertid ble både tvangsarbeiderne og de frivillige behandlet ganske fritt, og kan utenom arbeidstiden bevege seg fritt. De tyske vaktene skulle i første rekke forhindre sabotasje på området.


Maten var dårlig, men det skal ikke ha forekommet direkte mishandling. Bare en tvangsarbeider skal ha omkommet, i en blindgjengerulykke. De frie forholdene gjorde imidlertid at åtte tvangsarbeidere rømte fra anlegget, og tok seg etter hvert over til Sverige.
Maten var dårlig, men det skal ikke ha forekommet direkte mishandling. Bare en tvangsarbeider skal ha omkommet, i en blindgjengerulykke. De frie forholdene gjorde imidlertid at åtte tvangsarbeidere rømte fra anlegget, og tok seg etter hvert over til Sverige.
Skribenter
87 027

redigeringer