291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenkeretting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen. | '''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen. | ||
Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet (Asker)|Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere. | Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet (Asker)|Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere. | ||