4 019
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i [[1430]]. I mellomtiden ble [[Bergen]] angrepet og plyndret av de tyske [[Vitaljebrødrene]], ledet av [[Bartolomeus Voet]], i [[1429]]. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip. | Bolt ble valgt av domkapitlet i Nidaros i 1428 og formelt innsatt i [[1430]]. I mellomtiden ble [[Bergen]] angrepet og plyndret av de tyske [[Vitaljebrødrene]], ledet av [[Bartolomeus Voet]], i [[1429]]. Bolt måtte da flykte fra byen ombord på et engelsk skip. | ||
<onlyinclude>Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter [[Svartedauden]]. I [[1432]] fikk han framstilt [[Aslak Bolts jordebok]]. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på [[1400-tallet]]. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant [[Nidarosdomen]], og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i [[1435]] i Bergen og i [[1436]] i [[Oslo]]. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en [[frille]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter [[Svartedauden]]. I [[1432]] fikk han framstilt [[Aslak Bolts jordebok]]. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på [[1400-tallet]]. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant [[Nidarosdomen]], for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i [[1435]] i Bergen og i [[1436]] i [[Oslo]]. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en [[frille]].</onlyinclude> | ||
Etter 1436 markerte han seg som leder av [[Norges riksråd|riksrådet]]. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste [[sættargjerden av 1277]]. Dette skjedde da erkebiskopen kronet [[Karl Knutsson Bonde]] som Norges konge den [[20. november]] [[1449]], som første konge som ble kronet i Nidaros. | Etter 1436 markerte han seg som leder av [[Norges riksråd|riksrådet]]. Han var en sterk motstander av at utlendinger, og i særdeleshet dansker, skulle kunne inneha norske embeter. I forholdet mellom kongen og kirken sørget han for å styrke kirkens posisjon ved å få kongen til å stadfeste [[sættargjerden av 1277]]. Dette skjedde da erkebiskopen kronet [[Karl Knutsson Bonde]] som Norges konge den [[20. november]] [[1449]], som første konge som ble kronet i Nidaros. | ||