Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]]. | <onlyinclude>{{thumb|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.|Riksarkivet}} | ||
'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]]. | |||
Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og | Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt. | ||
Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude> | Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude> | ||
Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom | Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]]. | ||
==Trykte utgaver== | ==Trykte utgaver== | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side. | Fordi Munchs utgave inneholdt en del feiltolkninger av originalteksten, og fordi man gjennom senere forskning har kunnet identifisere flere gårds- og stedsnavn, ble det i [[1997]] utgitt en ny utgave ved [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Tor Ulset]] og [[Knut Sprauten]] med assistanse fra andre historikere som [[Jørn Sandnes]] og [[Audun Dybdahl]]. Denne utgaven gjengir originalteksten i moderne typer på en side og en oversettelse til bokmål på motstående side. | ||
== Bruk som kilde == | |||
Jordeboka er en viktig kilde til eiendomsforhold i Nidaros erkebispedømme i senmiddelalderen. Den har også blitt brukt av navneforskere: Mer enn 3000 gårds- og stedsnavn er nevnt i boka, og mange av dem er skrevet flere ganger med tildels forskjellige stavemåter. I svært mange tilfeller er dette den eldste kilden til navnet. | |||
Kombinasjonen av administrative områder og gårder gjør det også mulig å få bedre oversikt over grensene for prestegjeld og andre områder i perioden. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 20: | Linje 25: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [https:// | * [https://www.digitalarkivet.no/source/102948 Aslak Bolts jordebok] på Digitalarkivet (skanna versjon). | ||
* Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}. | * Bolt, Aslak: ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}. | ||
* {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000001515436|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}. | * {{arkivportalen|arkiv=no-a1450-01000001515436|NRA dipl. München papir, nr. 4292 Aslak Bolts jordebok}}. |