Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.|Riksarkivet}} | <onlyinclude>{{thumb|Aslak Bolts jordebok s 8-9.jpg|Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.|Riksarkivet}} | ||
'''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]]. | '''[[Aslak Bolts jordebok]]''' er ei [[jordebok]] fra [[1430-årene]] med oversikt over [[Nidaros erkebispedømme]]s eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i [[senmiddelalderen]]. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, [[Aslak Bolt]]. | ||
Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert | Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra [[1200-tallet|1200]] og [[1300-tallet]], men informasjonen i disse var utdatert på grunn av [[svartedauen]] på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt. | ||
Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude> | Innholdet er organisert i registre etter [[fylke]] og [[skipreide]] etter en rute fra [[Beitstad]] i [[Inderøy]] sørover til [[Sunnmøre]] og en annen rute fra [[Namdalen]] nordover til [[Hålogaland]]. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, [[landskyld|skylda]] før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til [[reformasjonen]], med et register som hele tiden ble oppdatert. </onlyinclude> | ||
Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert | Da den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]], rømte landet i [[1537]] tok han med seg boka sammen med andre dokumenter fra domkapitelets arkiv. Den havnet sammen med [[Christian II]]s arkiv i [[Nederlandene]], og kom etter hvert til [[Tyskland]]. I [[1830]] ble samlingen overlevert til Norge, og den befinner seg nå i [[Riksarkivet]]. | ||
==Trykte utgaver== | ==Trykte utgaver== | ||