Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver. | Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver. | ||
{{thumb|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.|[[Norsk Folkemuseum]]|1890-åra}} | {{thumb|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.|[[Norsk Folkemuseum]]|1890-åra}} | ||
{{thumb|Hansteensgate 1964.jpg|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1964}} | {{thumb|Hansteensgate 1964.jpg|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1964}} | ||
I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på. | |||
I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892. | I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892. | ||