Atrå stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Stavkyrkja reknast som den fyrste i Tinn, og skal etter segna fyrst ha stått på Storebrot. Det skal ha vore bisp Ragnar sjølv som stod bak at kyrkja vart reist. Noko seinare skal ho ha vorte flytt til Lislelandjordet, og dei opne svalgangane vart då tekne bort.
Stavkyrkja reknast som den fyrste i Tinn, og skal etter segna fyrst ha stått på Storebrot. Det skal ha vore bisp Ragnar sjølv som stod bak at kyrkja vart reist. Noko seinare skal ho ha vorte flytt til Lislelandjordet, og dei opne svalgangane vart då tekne bort.


At ein kan knytte kyrkja til bisp Ragnar skuldast ei [[rune]]innskrift som vart skrive ned av sokneprest Heyerdahl i 1820-åra. Han kravde ei ny kyrkje, for den gamle var liten, kald og nedsliten. Men han var òg oppteke av kulturminne, og noterte ned runene. I innskrifta står det at Ragnar biskop vigsla kyrkja. Det står òg namnet på fleire prestar, som ein elles ikkje veit noko om.  
At ein kan knytte kyrkja til bisp Ragnar skuldast ei [[runer|runeinnskrift]] som vart skrive ned av sokneprest Heyerdahl i 1820-åra. Han kravde ei ny kyrkje, for den gamle var liten, kald og nedsliten. Men han var òg oppteke av kulturminne, og noterte ned runene. I innskrifta står det at Ragnar biskop vigsla kyrkja. Det står òg namnet på fleire prestar, som ein elles ikkje veit noko om.  


Vi veit ein del om korleis kyrkja såg ut. Ei teikning som truleg er laga i tida ho vart rive viser ein del, og det vart òg skrive ned minne frå dei som hugsa kyrkja. Særleg viktig var forteljinga til [[Hellek H. Husevold]], som unne fortelje mellom anna at det var tre dører, mot nord, syd og vest. Døra mot sør var så smal at ein kunne sjå merkene etter knivslirer som hadde skrapa mot karmen. Frå skipet til koret var det to trappesteg. På eine sida av altaret var eit bilete av Adam og Eva, og altartavla hadde eit bilete av Kristus og disiplane. I himlinga var det bilete av dyr og englar. Det var to galleri, eit for menn og eit for kvinner. Hovuddøra i vest gjekk opphavleg innover, men i 1823 kom eit påbod om at ho måtte snus – året før hadde [[Brannen i Grue kyrkje|Grue kyrkje brent]], og meir enn hundre menneske måtte late livet når dei ikkje fekk opp dørene som gjekk innover. Endringa vart gjort ved at dei berre hogde inn i ein av stavane; på denne tida var det vel ikkje lenger så viktig å ta vare på kyrkja, for dei visste at tida snart var ute for ho.  
Vi veit ein del om korleis kyrkja såg ut. Ei teikning som truleg er laga i tida ho vart rive viser ein del, og det vart òg skrive ned minne frå dei som hugsa kyrkja. Særleg viktig var forteljinga til [[Hellek H. Husevold]], som unne fortelje mellom anna at det var tre dører, mot nord, syd og vest. Døra mot sør var så smal at ein kunne sjå merkene etter knivslirer som hadde skrapa mot karmen. Frå skipet til koret var det to trappesteg. På eine sida av altaret var eit bilete av Adam og Eva, og altartavla hadde eit bilete av Kristus og disiplane. I himlinga var det bilete av dyr og englar. Det var to galleri, eit for menn og eit for kvinner. Hovuddøra i vest gjekk opphavleg innover, men i 1823 kom eit påbod om at ho måtte snus – året før hadde [[Brannen i Grue kyrkje|Grue kyrkje brent]], og meir enn hundre menneske måtte late livet når dei ikkje fekk opp dørene som gjekk innover. Endringa vart gjort ved at dei berre hogde inn i ein av stavane; på denne tida var det vel ikkje lenger så viktig å ta vare på kyrkja, for dei visste at tida snart var ute for ho.