Attistog (Bykle gnr 15/1): Forskjell mellom sideversjoner

bilete
(bilete)
(bilete)
Linje 266: Linje 266:
I 1919 selde Olav eit stykke tilleggsjord til ovanomtala Auver Olavsson Gjerden, som eit par år tidlegare hadde kaupt [[Øvre Haugen (Bykle gnr 14/30)|Øvre Haugen]], gnr 14, bnr 30. Dette stykket vart matrikulert for seg sjølv med namnet Øvre Haugen og bnr 10 under Gjerden.  
I 1919 selde Olav eit stykke tilleggsjord til ovanomtala Auver Olavsson Gjerden, som eit par år tidlegare hadde kaupt [[Øvre Haugen (Bykle gnr 14/30)|Øvre Haugen]], gnr 14, bnr 30. Dette stykket vart matrikulert for seg sjølv med namnet Øvre Haugen og bnr 10 under Gjerden.  


{{thumb|Gjerden 29.jpg|Dreng og Frieda Gjerden med borna Bettyan og Donald ca 1927. Bilete frå Sherie Edwards, Grove Heights, Minnesota.}}
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Gjerden 29.jpg|Dreng og Frieda Gjerden med borna Bettyan og Donald ca 1927. Bilete frå Sherie Edwards, Grove Heights, Minnesota.}}
|{{thumb|Gjerden 30.jpg|John Jerden ca 1936, bilete frå Sherie Edwards. Me noterer oss at han droppa G-en i etternamnet.}}
|}
Som ein ser ovanfor var det tre av sønene som utvandra til USA. Av desse har me greidd å finne att to, Dreng og Jon, i det nye landet. I 1911, då Jon kom til USA, budde Dreng i Crookston, Minnesota. Men i 1919 kaupte han ein farm i Custer County, [[Montana]]. Same året gifte han seg med Frieda Scholtz, fødd av tyske foreldre i Chicago i 1887. Dei fekk sonen Donald, fødd 1920, og dottera Bettyann, fødd 1925. I 1930 finn me Dreng som tilsett ved ein forsøksstasjon for storfe i Fort Keogh, nær Miles City, Montana. Frå 1935 budde dei i den nemnde byen. Frå same året arbeidde Dreng resten av yrkeslivet sitt i eit entreprenørfirma som dreiv med vegbyggjing. Kort etter oppnådd pensjonsalder døydde han, det var i 1959. Han og Frieda var då framleis busette i Miles City. Frieda livde til 1976.  
Som ein ser ovanfor var det tre av sønene som utvandra til USA. Av desse har me greidd å finne att to, Dreng og Jon, i det nye landet. I 1911, då Jon kom til USA, budde Dreng i Crookston, Minnesota. Men i 1919 kaupte han ein farm i Custer County, [[Montana]]. Same året gifte han seg med Frieda Scholtz, fødd av tyske foreldre i Chicago i 1887. Dei fekk sonen Donald, fødd 1920, og dottera Bettyann, fødd 1925. I 1930 finn me Dreng som tilsett ved ein forsøksstasjon for storfe i Fort Keogh, nær Miles City, Montana. Frå 1935 budde dei i den nemnde byen. Frå same året arbeidde Dreng resten av yrkeslivet sitt i eit entreprenørfirma som dreiv med vegbyggjing. Kort etter oppnådd pensjonsalder døydde han, det var i 1959. Han og Frieda var då framleis busette i Miles City. Frieda livde til 1976.  


Donald Gjerden var ute i [[andre verdskrigen]], og deltok tre år i kampane i Sør-Stillehavet. Sidan arbeidde han som kokk, ma. i [[California]] og [[Oregon]], men på slutten var han attende i Montana. Han døydde ugift i Miles City i 1978. Bettyan Gjerden var i det militære i [[Tyskland]] frå 1945 og frametter. Der gifte ho seg i 1947 med James Bergen Edwards frå [[Indiana]], fødd 1919, død 1983. Dei fekk dottera Sherie i 1948. Bettyan og James skilde seg i 1970. Bettyan liver våren 2006, og bur ilag med Sherie, som er ugift, i Grove Heights. Minnesota. Sherie har fortalt oss det me veit om denne ættgreina, og skaffa bilete av dei.  
Donald Gjerden var ute i [[andre verdskrigen]], og deltok tre år i kampane i Sør-Stillehavet. Sidan arbeidde han som kokk, ma. i [[California]] og [[Oregon]], men på slutten var han attende i Montana. Han døydde ugift i Miles City i 1978. Bettyan Gjerden var i det militære i [[Tyskland]] frå 1945 og frametter. Der gifte ho seg i 1947 med James Bergen Edwards frå [[Indiana]], fødd 1919, død 1983. Dei fekk dottera Sherie i 1948. Bettyan og James skilde seg i 1970. Bettyan liver våren 2006, og bur ilag med Sherie, som er ugift, i Grove Heights. Minnesota. Sherie har fortalt oss det me veit om denne ættgreina, og skaffa bilete av dei.  


{{thumb|Gjerden 30.jpg|John Jerden ca 1936, bilete frå Sherie Edwards. Me noterer oss at han droppa G-en i etternamnet.}}
Jon, bror av Dreng, er attfunnen i Chicago i den amerikanske folketeljinga frå 1930. Han var ugift på den tid, står det, og arbeidde som mekanikar. Seinare gifte han seg med Edith Mathiesen, og budde med henne i Chicago til han døydde i 1952. Dei var barnlause.  
Jon, bror av Dreng, er attfunnen i Chicago i den amerikanske folketeljinga frå 1930. Han var ugift på den tid, står det, og arbeidde som mekanikar. Seinare gifte han seg med Edith Mathiesen, og budde med henne i Chicago til han døydde i 1952. Dei var barnlause.  


Linje 278: Linje 281:
Olav, den nest eldste av brørne, hadde slege seg ned på plassen [[Myri (Bykle gnr 15/105)|Myri]] i 1915 eller kanskje endå litt tidlegare, så då faren i 1920 ville levere bruket sitt til neste generasjon, vart det den fjerde sonen i rekkja ovanfor som overtok.  
Olav, den nest eldste av brørne, hadde slege seg ned på plassen [[Myri (Bykle gnr 15/105)|Myri]] i 1915 eller kanskje endå litt tidlegare, så då faren i 1920 ville levere bruket sitt til neste generasjon, vart det den fjerde sonen i rekkja ovanfor som overtok.  


{{thumb|Gjerden 31.jpg|Åsmund O. Gjerden. Biletet, som skal vera teke i 1941, kjem frå Setesdalsmuseet.}}
* '''Åsmund Olavsson Gjerden''', f 1891, d 1978, ug  
* '''Åsmund Olavsson Gjerden''', f 1891, d 1978, ug  
   
   
Linje 290: Linje 294:
Åsmund sat på bruket sitt til 1960, då han skøytte det over til brorsonen for foddog og 15 000 kr.  
Åsmund sat på bruket sitt til 1960, då han skøytte det over til brorsonen for foddog og 15 000 kr.  


{{thumb|Gjerden 32.jpg|Flytjelass på Byklestøylane 1947. Frå venstre ein Holvik, så Torbjørg (Myri) Gjerden, g Neset, Gunhild O. Byklum, Gunnar O. Gjerden (e.), fru Hvidsteen, Birgit Attistog Gjerden, fru Holvik, Åsmund O. Gjerden. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
* '''Olav Gunnarsson Gjerden''' (e.), f 1933, ug  
* '''Olav Gunnarsson Gjerden''' (e.), f 1933, ug  
   
   
Linje 300: Linje 305:
Trass i alle frådelingane er innmarka til garden for så vidt intakt. Dei reknar at her skal vera kring 18 mål som har vore dyrka, men mykje av dette er nå attgrodd med lauvskog. Skogsog heiområda vert oppgjevne til å vera på kring 2000 mål.  
Trass i alle frådelingane er innmarka til garden for så vidt intakt. Dei reknar at her skal vera kring 18 mål som har vore dyrka, men mykje av dette er nå attgrodd med lauvskog. Skogsog heiområda vert oppgjevne til å vera på kring 2000 mål.  


{{thumb|Gjerden 32b.jpg|Stoge og lopt i Attistog 30.7.2002. Biletet her er teke av Knut Erik Paulsen. Me fann det i kommunearkivet.}}
Stoga på garden, som tykkjest vera frå 1700-talet, og då helst vart oppsett anten av Bjørgulv Sveinsson eller Åsmund Bjørgulvsson, står som ho har gjort, men det har ikkje budd nokon her etter at Åsmund O. Gjerden flutte åt Sarv. Uthuset frå 1920 står framleis. Endeleg må nemnast at bruket har eit fint gamalt [[lopt]], som me vil tru skriv seg frå 1600-talet.  
Stoga på garden, som tykkjest vera frå 1700-talet, og då helst vart oppsett anten av Bjørgulv Sveinsson eller Åsmund Bjørgulvsson, står som ho har gjort, men det har ikkje budd nokon her etter at Åsmund O. Gjerden flutte åt Sarv. Uthuset frå 1920 står framleis. Endeleg må nemnast at bruket har eit fint gamalt [[lopt]], som me vil tru skriv seg frå 1600-talet.