August Oddvar: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (→‎Liv og virke: siste rolle)
Linje 10: Linje 10:
Fra sesongen 1904/1905 ble Oddvar fast motspiller for [[Johanne Dybwad]], som var blant Nationaltheatrets mest markante skuespillere, og hun tilpasset sin spillestil til ham. Dette fikk en avgjørende betydning for Oddvars videre karriere. Som oftest spilte han hovedroller, innen et variert repertoar, kanskje med unntak av komedieroller.  
Fra sesongen 1904/1905 ble Oddvar fast motspiller for [[Johanne Dybwad]], som var blant Nationaltheatrets mest markante skuespillere, og hun tilpasset sin spillestil til ham. Dette fikk en avgjørende betydning for Oddvars videre karriere. Som oftest spilte han hovedroller, innen et variert repertoar, kanskje med unntak av komedieroller.  


August Oddvar gjorde seg kanskje først og fremst bemerket som Ibsen-tolker. Han spilte flere betydelige Ibsen-roller med flere års mellomrom. Allerede i 1906 spilte han ''dr. Rank'' i ''Et dukkehjem'', med Johanne Dybwad som ''Nora''. I  1936 spilte han den samme rollen med [[Tore Segelcke]] som Nora. Rollen som ''Bygmester Solness'' spilte han mot tre generasjoner skuespillerinner som ''Hilde'', Johanne Dybwad i 1910, Tore Segelcke i 1939 og Liv Strømsted (Dommersnes) i 1950. Av andre Ibsen-roller som Oddvar spilte, kan nevnes ''Gregers Werle'' i Vildanden, ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hertug Skule'' i ''Kongsemnene'', tittelrollen i ''John Gabriel Borkman'' og i ''Brand'' og ''dr. Stockmann'' i ''En folkefiende''. Han gjorde seg også bemerket som ''professor Tygesen'' i Bjørnsons ''Geografi og kjærlighet''. Hans siste rolle var som ''Oberst Grayson'' i ''Hans som sa nei'' av Axel Zetlitz Kielland i 1959.
August Oddvar gjorde seg kanskje først og fremst bemerket som Ibsen-tolker. Han spilte flere betydelige Ibsen-roller med flere års mellomrom. Allerede i 1906 spilte han ''dr. Rank'' i ''Et dukkehjem'', med Johanne Dybwad som ''Nora''. I  1936 spilte han den samme rollen med [[Tore Segelcke]] som Nora. Rollen som ''Bygmester Solness'' spilte han mot tre generasjoner skuespillerinner som ''Hilde'', Johanne Dybwad i 1910, Tore Segelcke i 1939 og Liv Strømsted (Dommersnes) i 1950. Av andre Ibsen-roller som Oddvar spilte, kan nevnes ''Gregers Werle'' i Vildanden, ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'', ''Hertug Skule'' i ''Kongsemnene'', tittelrollen i ''John Gabriel Borkman'' og i ''Brand'' og ''dr. Stockmann'' i ''En folkefiende''. Han gjorde seg også bemerket som ''professor Tygesen'' i Bjørnsons ''Geografi og kjærlighet''.  


Etter krigen hadde Oddvar fremdeles en sentral plass i Nationaltheatrets ensemble. Han spilte blant annet  ''Herodes'' i ''En idealist'' av Kaj Munk i 1949,  tittelrollen i Bernard Shaws ''Cæsar og Kleopatra'' i 1951, ''Holofernes'' i Hebbels ''Judith'' i 1954 og ''Geheimråden'' i Gerhard Hauptmanns ''Før solnedgang'' i 1958.
Etter krigen hadde Oddvar fremdeles en sentral plass i Nationaltheatrets ensemble. Han spilte blant annet  ''Herodes'' i ''En idealist'' av Kaj Munk i 1949,  tittelrollen i Bernard Shaws ''Cæsar og Kleopatra'' i 1951, ''Holofernes'' i Hebbels ''Judith'' i 1954 og ''Geheimråden'' i Gerhard Hauptmanns ''Før solnedgang'' i 1958. Hans siste rolle var som ''Oberst Grayson'' i ''Hans som sa nei'' av Axel Zetlitz Kielland i 1959.


August Oddvar hadde Statens kunstnerlønn fra 1953. Han  ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1939 og til kommandør i 1956.
August Oddvar hadde Statens kunstnerlønn fra 1953. Han  ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1939 og til kommandør i 1956.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer