Augustin Paus: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Paus familieportrett NFB-18645.jpg|Familiebilde av familien Paus, Augustin bak til venstre.|Gustav Borgen (1865–1926).}}

<onlyinclude>'''[[Augustin Paus|Augustin Thoresen Paus]]''' (født 22. juli [[1881]] i [[Christiania]], død 20. september [[1945]]) var [[diplomingeniør]] og en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]]. Han var den første [[administrerende direktør]] for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av [[Rånåsfoss]] i [[Blaker]] som industristed. </onlyinclude>  

<onlyinclude>Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]], etterslekta til kannik [[Hans Olufsen Paus (1500–1570)|Hans Olufsen Paus]] (1500–1570). Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]] i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]).

Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, side 446.</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Hochschule Dresden|den tekniske høgskolen]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]].</onlyinclude>

Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølve Kraftanlegg]] ved Ålvik i [[Kvam kommune]] i [[Hardanger]]. Omsider kom han til [[Romerike]], der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref>

Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant [[Hans Sivert Jacobsen]]. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]]. Augustin og Helga Paus fikk iallfall tre barn:

Paus døde i 1945, og ble gravlagt på Vestre gravlund.

* {{folketelling person|pf01053257038027|Augustin Pauss|1885|Kristiania kjøpstad}}.

* {{folketelling person|pf01037045157971|Augustin Pauss|1900|Kristiania kjøpstad}}.

* {{folketelling person|pf01036531002983|Augustin Thoresen Paus|1910|Tinn herred}}.

[[Kategori:Sørum kommune]]