Aula-brannen

Aula-brannen var en brann i Universitetets Aula i Oslo natt til 28. november 1943. Skadene ble begrenset da brannvesenet raskt kom til stedet, og Edvard Munchs veggmalerier hadde forlengst blitt fjernet fra Aulaen.

Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak, og Josef Terboven beordret en større aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo. Mange ble arrestert, og universitetet ble stengt. Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for represalier.

Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var anlagt av tyskerne selv som en provokasjon, etter mønster at brannen i den tyske Riksdagen i 1933. Dette var lenge den vanlige oppfatningen blant jøssinger, men i 1949 kom det fram at det var personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt som hadde tent på. I 1993, ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da fangeskipet han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i 1944. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet.

Det er uklart hva som var bakgrunnen for aksjonen. En mulighet er at man fryktet at studenter og stab ville tillate at universitetet ble nazifisert. Gjennom brannen ble frontene klare, og universitetet ble stengt, så dersom dette var grunnen lyktes man med sitt formål.

Litteratur

• «Aula-brannen» i Norsk krigsleksikon