Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m (Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål») |
m (Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk») |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fjelloerret 2008.jpg|Fjellaure frå Indre Årmotvatnet og Bordalsvatnet i Vest-Telemark.|Anne Brit Borgen}} | {{thumb|Fjelloerret 2008.jpg|Fjellaure frå Indre Årmotvatnet og Bordalsvatnet i Vest-Telemark.|Anne Brit Borgen}} | ||
'''[[Aure (fisk)|Aure]]''' ( | '''[[Aure (fisk)|Aure]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]) eller '''ørret''' ([[bokmål]], latin ''Salmo trutta'') er ein fisk av [[laksefiskar|laksefamilien]]. Ein skil mellom ferskvannsaure og sjøaure, men all aure forplantar seg i ferskvann. Skilnaden er at ferskvannsauren lev heile sitt liv i ferskvann, medan sjøauren forlet vassdraga når dei er 2–5 år gamle. Sjøaure kan ofte forvekslast med [[laks]]. Han er ikkje like slank som laksen, har høgare halerot og fleire skjell i ei skråline frå fettfinna til sidelinja. Han har også fleire flekkar på sidane og svarte flekkar under sidelinja. | ||
Aure er ein god matfisk, som serverast kokt, stekt, [[rakfisk|raka]], tørka eller salta. Bland sportsfiskarar er aurefisket populært, men det er også noko kommersielt fiske. Ferskvannsauren finst i dei fleste norske kommunar, og han kan gå opp til over 1400 moh. Småaure i fjellvann og -bekkar kallast ofte fjellaure. | Aure er ein god matfisk, som serverast kokt, stekt, [[rakfisk|raka]], tørka eller salta. Bland sportsfiskarar er aurefisket populært, men det er også noko kommersielt fiske. Ferskvannsauren finst i dei fleste norske kommunar, og han kan gå opp til over 1400 moh. Småaure i fjellvann og -bekkar kallast ofte fjellaure. |