Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(geografi) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Austmarka 1. mai 1928.jpg|[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai-toget]] på Austmarka i 1928, kort tid etter at Austmarkakonflikten var over.|[[Norsk Skogmuseum]]|1928}} | {{thumb|Austmarka 1. mai 1928.jpg|[[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai-toget]] på Austmarka i 1928, kort tid etter at Austmarkakonflikten var over.|[[Norsk Skogmuseum]]|1928}} | ||
'''[[Austmarkakonflikten]]''' var en arbeidskonflikt i 1927 til 1928. Dette var som den samtidige [[Julussakonflikten]] en arbeidskonflikt som dreide seg om prinsipper i forbindelse med organiseringen av skogsarbeiderne, da det nystartede [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] forlangte å få opprettet en tariffavtale for sine medlemmer i [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] i [[Vinger kommune]], noe som ble avvist av skogeieren, firmaet Anders H. Kiær & co som også avviste forhandlinger. Arbeidsgiversiden var i denne konflikten | '''[[Austmarkakonflikten]]''' var en arbeidskonflikt i 1927 til 1928. Dette var som den samtidige [[Julussakonflikten]] en arbeidskonflikt som dreide seg om prinsipper i forbindelse med organiseringen av skogsarbeiderne, da det nystartede [[Norsk Skog- og Landarbeiderforbund]] forlangte å få opprettet en tariffavtale for sine medlemmer i [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] i [[Vinger kommune]], noe som ble avvist av skogeieren, firmaet Anders H. Kiær & co som også avviste forhandlinger. Arbeidsgiversiden var i denne konflikten representert av skogbestyrer Terje Braaten i skogeierselskapet A/S Lier, Varald & Bogen, som var et datterselskap av Anders H. Kiær & co. | ||
Dette avslaget førte til at arbeidet ble blokkert, men inspirert av det svenske Centralförbundet för Arbetets Frihet forsøkte Braaten å skvise ut skogsarbeidere som hadde sluttet seg til Austmarka skog- og landarbeiderforening gjennom å mobilisere folk som de fagorganiserte oppfattet som streikebrytere. Braaten lyktes å stifte organisasjonen [[Arbeidets frihet]] som drev organisert streikebryteri, inspirert av sine svenske kolleger og denne fikk tilslutning fra andre arbeidsgivere i området. | Dette avslaget førte til at arbeidet ble blokkert, men inspirert av det svenske Centralförbundet för Arbetets Frihet forsøkte Braaten å skvise ut skogsarbeidere som hadde sluttet seg til Austmarka skog- og landarbeiderforening gjennom å mobilisere folk som de fagorganiserte oppfattet som streikebrytere. Braaten lyktes å stifte organisasjonen [[Arbeidets frihet]] som drev organisert streikebryteri, inspirert av sine svenske kolleger og denne fikk tilslutning fra andre arbeidsgivere i området. | ||