Axel Mørch: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 14: Linje 14:
Som liten gutt drømte han om å bli sjømann som faren, farfaren og oldefaren, men faren – som var styrmann på en fangstbåt – gjorde alt han kunne for å male sjølivet svart, slik at sønnen ikke skulle gå samme vei. Så tenkte Mørch på å bli kunstner, ettersom han hadde syslet med slike ting helt fra han var liten. Da Mørch fortalte sin mor om dette, sa hun klart fra hva hun forventet av sønnen: ''«Skaff deg fast inntekt og familie.»'' Mørch fortalte følgende i det ovennevnte intervjuet: ''«Det var krig, far var ute blant de allierte og folk her hjemme hadde ikke store inntekten. Det å bli kunstner var ikke ansett som noen trygg inntekt den gangen.»''
Som liten gutt drømte han om å bli sjømann som faren, farfaren og oldefaren, men faren – som var styrmann på en fangstbåt – gjorde alt han kunne for å male sjølivet svart, slik at sønnen ikke skulle gå samme vei. Så tenkte Mørch på å bli kunstner, ettersom han hadde syslet med slike ting helt fra han var liten. Da Mørch fortalte sin mor om dette, sa hun klart fra hva hun forventet av sønnen: ''«Skaff deg fast inntekt og familie.»'' Mørch fortalte følgende i det ovennevnte intervjuet: ''«Det var krig, far var ute blant de allierte og folk her hjemme hadde ikke store inntekten. Det å bli kunstner var ikke ansett som noen trygg inntekt den gangen.»''


I begynnelsen av 1940-årene var han medlem av Larvik Munnspillorkester.
I begynnelsen av 1940-årene var han medlem av Larvik Munnspillorkester. Guttene trente i uthuset til


Som gymnasiast tegnet Mørch plakater for Larvik Gymnasiesamfunn og underholdt elever og lærere med karikaturtegninger. Én gang ble han innkalt til rektor Hvistendahls kontor. Han hadde fått nyss om at Mørch hadde tegnet frøken [[Hildur Smith]] som en slags kvinnelig Charles Chaplin. Mørch beklaget og understreket at det var ikke ondskapsfullt ment. Rektoren godtok unnskyldningen, og da gutten skulle gå ut av kontoret, hørte han bak seg: ''Mørch – tegningen var god!»'' Mange år senere møtte han Smith og spurte om hun husket tegningene. ''«Ja, om jeg gjør»,'' svarte hun.
Som gymnasiast tegnet Mørch plakater for Larvik Gymnasiesamfunn og underholdt elever og lærere med karikaturtegninger. Én gang ble han innkalt til rektor Hvistendahls kontor. Han hadde fått nyss om at Mørch hadde tegnet frøken [[Hildur Smith]] som en slags kvinnelig Charles Chaplin. Mørch beklaget og understreket at det var ikke ondskapsfullt ment. Rektoren godtok unnskyldningen, og da gutten skulle gå ut av kontoret, hørte han bak seg: ''Mørch – tegningen var god!»'' Mange år senere møtte han Smith og spurte om hun husket tegningene. ''«Ja, om jeg gjør»,'' svarte hun.
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer