291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Frem til 1800-tallet var seilskutene enerådende på Oslofjorden. Foruten «bondetrafikk» ble det transportert kalk fra de mange [[kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovnene]] langs [[Askerlandet]] og malm til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], som ble foredlet på [[Bærums Værk]]. Det ble eksportert tømmer og trelast og etter hvert også is. Lasteanlegg for [[isdrift i Asker|islasting]] ble innrettet ved Tobakken og Trebakken i [[Grønsund (Asker)|Grønsund]], Pomperoa i [[Vendelsund (Asker)|Vendelsund]] og Spira ved [[Konglungen]]. | Frem til 1800-tallet var seilskutene enerådende på Oslofjorden. Foruten «bondetrafikk» ble det transportert kalk fra de mange [[kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovnene]] langs [[Askerlandet]] og malm til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], som ble foredlet på [[Bærums Værk]]. Det ble eksportert tømmer og trelast og etter hvert også is. Lasteanlegg for [[isdrift i Asker|islasting]] ble innrettet ved Tobakken og Trebakken i [[Grønsund (Asker)|Grønsund]], Pomperoa i [[Vendelsund (Asker)|Vendelsund]] og Spira ved [[Konglungen]]. | ||
Om vinteren var det vanlig å kjøre hest og slede på isen. Man kunne kjøre hele veien fra Asker til [[Pipervika]]. Det ble laget en egen vintervei fra [[Slependen]], forbi [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] gjennom [[ | Om vinteren var det vanlig å kjøre hest og slede på isen. Man kunne kjøre hele veien fra Asker til [[Pipervika]]. Det ble laget en egen vintervei fra [[Slependen]], forbi [[Kalvøya (Bærum)|Kalvøya]] gjennom [[Hundesundet]] om [[Koksa (Bærum)|Koksa]], tvers over [[Lysakerfjorden]] og langs [[Bygdøy]] til Pipervika. Egne oppsynsmenn merket veien, slik at den ble lagt utenom områder med usikker is. Denne transporten fortsatte frem til slutten av 1860-årene. Da gjorde den økende skipstrafikken denne transporten umulig. | ||
== Dampskipene kommer == | == Dampskipene kommer == | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Etter den første verdenskrig gikk det tilbake med båttrafikken i Indre Oslofjord. Skipstrafikken var ingen spesielt lønnsom virksomhet. En grunn til dette er at det var store svingninger i trafikken sommer og vinter. Om vinteren hadde man ofte isproblemer og få passasjerer, mens man om sommeren kunne ha så mange passasjerer at man måtte leie inn ekstra båter. Trafikken på Indre Oslofjord var mer sesongavhengig enn lokalbåttrafikken i resten av landet, og i forhold til resten av landet hadde også frakt mindre betydning. Bebyggelsen på øyene er beskjeden, og de som bor langs fjorden, gikk tidlig over til å bruke lastebil til godstransporten. | Etter den første verdenskrig gikk det tilbake med båttrafikken i Indre Oslofjord. Skipstrafikken var ingen spesielt lønnsom virksomhet. En grunn til dette er at det var store svingninger i trafikken sommer og vinter. Om vinteren hadde man ofte isproblemer og få passasjerer, mens man om sommeren kunne ha så mange passasjerer at man måtte leie inn ekstra båter. Trafikken på Indre Oslofjord var mer sesongavhengig enn lokalbåttrafikken i resten av landet, og i forhold til resten av landet hadde også frakt mindre betydning. Bebyggelsen på øyene er beskjeden, og de som bor langs fjorden, gikk tidlig over til å bruke lastebil til godstransporten. | ||
I tillegg til å frakte stykkgods og varer til landhandleriene, var skipene også viktige transportører av post og aviser. Flere av dem hadde også «brevhus», med stempling av brev. Således hadde [[D/S «Duen»]] stempelet 326, [[D/S «Vesta»]]136 og [[D/S «Sartor»]] 181. | I tillegg til å frakte stykkgods og varer til landhandleriene, var skipene også viktige transportører av post og aviser. Flere av dem hadde også «brevhus», med stempling av brev. Således hadde [[D/S «Duen»]] stempelet 326, [[D/S «Vesta»]]136 og [[Sartor (passasjerfartøy 1879)|D/S «Sartor»]] 181. | ||
Den [[annen verdenskrig]] medførte store problemer for skipstrafikken på Oslofjorden. Flere båter ble rekvirert av tyskerne, og det ble mangel på kull – rederiene gikk over til å fyre båtene med ved. [[Oslo havn]] ble minelagt, og rutene til [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] og Asker gikk i en periode bare til og fra Sandvika. Etter krigen var mange båter i dårlig forfatning, og konkurransen fra landeveistransporten økte. Rederiene hadde begrensede muligheter til å oppruste flåten. | Den [[annen verdenskrig]] medførte store problemer for skipstrafikken på Oslofjorden. Flere båter ble rekvirert av tyskerne, og det ble mangel på kull – rederiene gikk over til å fyre båtene med ved. [[Oslo havn]] ble minelagt, og rutene til [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]] og Asker gikk i en periode bare til og fra Sandvika. Etter krigen var mange båter i dårlig forfatning, og konkurransen fra landeveistransporten økte. Rederiene hadde begrensede muligheter til å oppruste flåten. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Den første rutegående «kollektivtransport» i Norge var [[diligence]]ruten fra Christiania til Kongsberg, som åpnet 1770. Da dampskipene kom, ble den nye reisemåten å ta dampskip fra Christiania til Sandviken, og deretter fortsette med dilligencen til Drammen eller Kongsberg. Ellers bestod muligheten å ta dampskip hele veien fra Christiania til Drammen, og 1838 ble hjuldamperen «Statraad Jonas Collett» satt inn i rute mellom Christiania og Drammen. Denne hadde trolig anløp i Bærum og Asker, men det finnes lite materiale om denne virksomheten. Allerede i 1848 ble skipet solgt til utlandet. I 1853 satte Drammens Dampskibsselskab inn hjuldamperen St. Halvard på den samme ruten. Denne ble i 1859 supplert av dampskipet «Kong Brage». | Den første rutegående «kollektivtransport» i Norge var [[diligence]]ruten fra Christiania til Kongsberg, som åpnet 1770. Da dampskipene kom, ble den nye reisemåten å ta dampskip fra Christiania til Sandviken, og deretter fortsette med dilligencen til Drammen eller Kongsberg. Ellers bestod muligheten å ta dampskip hele veien fra Christiania til Drammen, og 1838 ble hjuldamperen «Statraad Jonas Collett» satt inn i rute mellom Christiania og Drammen. Denne hadde trolig anløp i Bærum og Asker, men det finnes lite materiale om denne virksomheten. Allerede i 1848 ble skipet solgt til utlandet. I 1853 satte Drammens Dampskibsselskab inn hjuldamperen St. Halvard på den samme ruten. Denne ble i 1859 supplert av dampskipet «Kong Brage». | ||
Rundt 1857 ble det bygd ny brygge på [[Kadettangen]]. Denne ble bygd av [[Christiania og Omegn | Rundt 1857 ble det bygd ny brygge på [[Kadettangen]]. Denne ble bygd av [[Christiania og Omegn Dampskibsselskab]]. I 1862 måtte selskapet innstille driften, og bryggen ble solgt på tvangsauksjon til Erik A. Walle. Han solgte i 1865 bryggen videre til [[Ladegaardsøens Dampskibsselskab]], som i 1866 skiftet navn til Christiania-Oslo Dampskibsselskab. Dette selskapet ekspanderte raskt, og kontraherte mange skip, som ble satt i rutetrafikk over det meste av Oslofjorden. Selskapet gikk imidlertid konkurs i 1876, og skipene ble solgt. Siden den gang har skipstrafikken på Oslofjorden vært fordelt på flere rederier. | ||
Det var mange rederier som drev skipstrafikk i Asker og Bærums skjærgård. I tillegg til de lokale rutene hadde også en del lengre ruter anløp i Asker og Bærum. De mange rederiene har også hatt et stort antall ulike skip. Et vanlig mønster var at skipene gikk et visst antall år og deretter ble erstattet av annen brukt tonnasje. Ved salg skiftet skipene også navn. Det var ikke uvanlig at enkelte skip over tid kunne ha fem til ti ulike navn og eiere. Det var også vanlig at skip ble solgt fra landsdel til landsdel, og etter noen tiår kom kanskje de samme skipene tilbake til Oslofjorden under nye navn. | Det var mange rederier som drev skipstrafikk i Asker og Bærums skjærgård. I tillegg til de lokale rutene hadde også en del lengre ruter anløp i Asker og Bærum. De mange rederiene har også hatt et stort antall ulike skip. Et vanlig mønster var at skipene gikk et visst antall år og deretter ble erstattet av annen brukt tonnasje. Ved salg skiftet skipene også navn. Det var ikke uvanlig at enkelte skip over tid kunne ha fem til ti ulike navn og eiere. Det var også vanlig at skip ble solgt fra landsdel til landsdel, og etter noen tiår kom kanskje de samme skipene tilbake til Oslofjorden under nye navn. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
[[Kategori:Samferdsel og | [[Kategori:Samferdsel og transport]] | ||
[[Kategori:Sjøfart]] | [[Kategori:Sjøfart]] | ||
[[Kategori:Asker og Bærum]] | [[Kategori:Asker og Bærum]] | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}}{{bm}} | ||