Bærums Verk: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  24. feb. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
{{thumb |Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg|Elva [[Lomma (elv)|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
{{thumb |Handelsstedet Bærums Verk med elva Lomma 2016.jpg|Elva [[Lomma (elv)|Lomma]] ved ''Handelsstedet Bærums Verk''.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
=== Kongens jernverk ===
=== Kongens jernverk ===
<onlyinclude>I 1603–1604 ble det funnet jernmalm i områdene ved [[Kirkerudåsen (Bærum)|Kirkerudåsen]] og [[Eineåsen (Bærum)|Eineåsen]], og i 1610 inngikk [[Christian IV]] en kontrakt med [[Paul Smelter]], kongens bergverksmann, som for egen regning bygde [[smeltehytte]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]]. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og til dette formålet ble i 1615 fire gårder kjøpt inn. Kongen hadde tro på dette som den mest lovende malmforekomsten i oslotraktene, og alle smeltehyttene i denne regionen ble flyttet hit. Bærums Verk var dermed et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift.
<onlyinclude>I 1603–1604 ble det funnet jernmalm i områdene ved [[Kirkerudåsen (Bærum)|Kirkerudåsen]] og [[Eineåsen (Bærum)|Eineåsen]], og i 1610 inngikk [[Christian IV]] en kontrakt med [[Paul Smelter]], kongens bergverksmann, som for egen regning bygde [[smeltehytte]] på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]]. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og til dette formålet ble i 1615 fire gårder kjøpt inn. Kongen hadde tro på dette som den mest lovende malmforekomsten i oslotraktene, og alle smeltehyttene i denne regionen ble flyttet hit. Bærums Verk var dermed et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift.</onlyinclude>
</onlyinclude>
 
=== Gabriel Marselius ===
=== Gabriel Marselius ===
I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]].
I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]].
Skribenter
87 027

redigeringer