Bø kyrkje (Karmøy): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''Bø kyrkje''' var ei steinkyrkje på garden [[Bø i Torvastad]] på [[Karmøy]]. Første gongen kyrkja er nemnt i eit bevart skriftleg dokument, er i samband med ein visitas [[biskop Arne av Stavanger]] gjennomførte på Karmøy i [[1301]]. Kyrkja stod om lag på det høgste punktet i gamletunet på Bø. Det finst i dag ingen synlege spor etter Bø kyrkje.  
'''Bø kyrkje''' var ei steinkyrkje på garden [[Bø i Torvastad]] på [[Karmøy]]. Første gongen kyrkja er nemnt i eit bevart skriftleg dokument, er i samband med ein visitas [[biskop Arne av Stavanger]] gjennomførte på Karmøy i [[1301]]. Kyrkja stod om lag på det høgste punktet i gamletunet på Bø. Det finst i dag ingen synlege spor etter Bø kyrkje.  


Linje 6: Linje 5:


==Var Bø kyrkje soknekyrkje?==
==Var Bø kyrkje soknekyrkje?==
Truleg vart kyrkja på Bø reist som eit privat kapell for stormannsslekta på garden. Det er likevel mogeleg at ho seinare fungerte som [[soknekyrkje]] i ein periode. Folkeauke i høgmellomalderen kan ha medverka til at kyrkja endra status. I første halvdel av 1300-talet var det vanleg å skilja mellom sokneprestar (hovudprestar) og kapellprestar (underprestar). Ved biskop Arne sin visitas i 1301 er det ingen ting som tyder på at Sigurd, prest i Bø-kyrkja, hadde nokon annan status enn dei andre prestane på Karmøy. Soknekyrkjene hadde gravleggingsrett og dåpsrett. Skjelettfunn vitnar om at Bø kyrkje i alle høve hadde den første retten, medan vi ikkje veit noko om dåpsretten. Eit vitnebrev skrive i [[Halsnøy kloster]] i [[1316]] er utstedt av presten i [[Skåre]] og Nikolas, prest i Bø. Dersom Bø ikkje hadde vore soknekyrkje, ville det vore rimeleg å kome med ein nærare opplysning om kvar kyrkja stod. Alt i alt er det difor mest rimeleg at Bø kyrkje fungerte som soknekyrkje i tida rundt 1300.  
Truleg vart kyrkja på Bø reist som eit privat kapell for stormannsslekta på garden. Det er likevel mogeleg at ho seinare fungerte som [[soknekyrkje]] i ein periode. Folkeauke i høgmellomalderen kan ha medverka til at kyrkja endra status. I første halvdel av 1300-talet var det vanleg å skilja mellom sokneprestar (hovudprestar) og kapellprestar (underprestar). Ved biskop Arne sin visitas i 1301 er det ingen ting som tyder på at Sigurd, prest i Bø-kyrkja, hadde nokon annan status enn dei andre prestane på Karmøy. Soknekyrkjene hadde gravleggingsrett og dåpsrett. Skjelettfunn vitnar om at Bø kyrkje i alle høve hadde den første retten, medan vi ikkje veit noko om dåpsretten. Eit vitnebrev skrive i [[Halsnøy kloster]] i [[1316]] er utstedt av presten i [[Skåre]] og Nikolas, prest i Bø. Dersom Bø kyrkje ikkje var soknekyrkje, ville det vore rimeleg å kome med ein nærare opplysning om kvar kyrkja stod. Alt i alt er det difor mest rimeleg at Bø kyrkje fungerte som soknekyrkje i tida rundt 1300.  


==Forfall==       
==Forfall==