Bøgata (Bø i Telemark): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 31: Linje 31:
|Gnr. 53/294.
|Gnr. 53/294.
|-
|-
|4-10
|4–10
|[[Bilde:Bø, Bøgata 004-10.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 004-10.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/226, «Liabygget».
|Gnr. 53/226, «Liabygget».<BR>
Sett opp i 1983 av entreprenør F. Selmer AS for Gunvald Lia. Telemark distriktshøgskole hadde det til undervisnings- og kontorlokale.<BR>Her låg tidlegare ein Shell-stasjon.
|-
|-
|7
|7
Linje 84: Linje 85:
Opphaveleg [[Bø Samvirkelag|Bø samvirkelag]], oppført i 1976 etter at tidlegare forretningsbygg var rive.<BR>Telemark distriktshøgskule hadde noko undervisning og auditorium i underetasjen på 1980-talet.
Opphaveleg [[Bø Samvirkelag|Bø samvirkelag]], oppført i 1976 etter at tidlegare forretningsbygg var rive.<BR>Telemark distriktshøgskule hadde noko undervisning og auditorium i underetasjen på 1980-talet.
|-
|-
|29 A-I
|29 A–I
|[[Bilde:Bø, Bøgata 029.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 029.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/254, «Gimletunet».
|Gnr. 53/254, «Gimletunet».
Linje 111: Linje 112:
|[[Bilde:Bø, Bøgata 033.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 033.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/11, «Ytterbø». Utskilt 1896 frå bnr. 10, «Skogheim». Dette er det eldste huset i Bøgata.<BR>
|Gnr. 53/11, «Ytterbø». Utskilt 1896 frå bnr. 10, «Skogheim». Dette er det eldste huset i Bøgata.<BR>
Huset blei bygd som stugubygning på Veirud for Frederikke Rye i slutten av 1830-åra. Etter henne overtok Bodil Evensen huset og dreiv truleg handel der. Kring 1870 kjøpte ho garden Espedalen av Knut Aslaksson, flytta huset dit og dreiv butikk i bygningen ei tid. Ho selde garden til Kittil Haugerud og huset blei flytt til Gunvorskås ved Hågåbergja på [[Langkåshaugen]]. «Bø Forbruksforening» heldt til her til forretningen gjekk konkurs i 1891. Firmaet Gunnar S Bø & co dreiv vidare til 1896, da blei firmaet oppløst og bygningen flytt ned til Ytterbø, der han står i dag, av brørne Gunnar Bø og Gjert Kåsa. Desse dreiv butikk der som «Gunnar S. Bø & Co» fram til Augund Lovald kjøpte den i 1907. Han dreiv den til sin død i 1914. Lovald sette opp bustadhus på eigedomen (seinare utskildt som gnr. 53/23 «Huseby»). Halvard Nordbø var eigar frå 1915, og han dreiv handel her eit par år. Dyrlege Ole J. Løken kjøpte eigedomen i 1917, og det var han som skilde frå Huseby, der han budde. Om lag samtidig selde han Ytterbø til kommunen, og [[Bø Provianteringsråd]] nytta huset til varelager frå 1917 til 1918. Løken kjøpte huset tilbake i 1918, og [[Midtbygda Handelslag]] leigde butikklokalet i fem år før dei flytta til [[Frøyatun (Bø i Telemark, gnr. 53/13)|Frøyatun]]. I 1926 kjøpte Olav Østbø eigedomane Huseby og Ytterbø og dreiv butikken fram til 1939, ved sida hadde han og bensinsal. Frå våren 1941 og eit år framover leigde Arne Pettersen huset der han starta opp «Bø Papirhandel og Trykkeri», (seinare [[Bø Papir og Trykk]]). I løpet av 1940–42 sette Østbø opp tilbygget bak butikken saman med Hans Glenna, og dei opna bilverkstaden og bensinstasjonen «[[Mil Auto]]» i 1942. Glenna slutta etter to år, og Olav Østbø fortsette aleine. I 15 år dreiv han Mil Auto på Ytterbø. Sommeren 1959 opna han ny BP-stasjon på den andre sida av gata. Etter dette leigde Halvor Kleiva og Halvor Moland verkstaden fram til dei sette opp egne bilverkstader i Langkåsbyen. Moland bygde [[Bø Auto]] i 1959 og Kleiva [[Kleiva Auto]] i 1962. Sidan blei huset på Ytterbø nytta mest som lager, mens verkstaddelen blei gjort om til produksjonslokale for «Bø markiseindustri» som heldt til her i mange år.  
Huset blei bygd som stugubygning på Veirud for Frederikke Rye i slutten av 1830-åra. Etter henne overtok Bodil Evensen huset og dreiv truleg handel der. Kring 1870 kjøpte ho garden Espedalen av Knut Aslaksson, flytta huset dit og dreiv butikk i bygningen ei tid. Ho selde garden til Kittil Haugerud og huset blei flytt til Gunvorskås ved Hågåbergja på [[Langkåshaugen]]. «Bø Forbruksforening» heldt til her til forretningen gjekk konkurs i 1891. Firmaet Gunnar S Bø & co dreiv vidare til 1896, da blei firmaet oppløst og bygningen flytt ned til Ytterbø, der han står i dag, av brørne Gunnar Bø og Gjert Kåsa. Desse dreiv butikk der som «Gunnar S. Bø & Co» fram til Augund Lovald kjøpte den i 1907. Han dreiv den til sin død i 1914. Lovald sette opp bustadhus på eigedomen (seinare utskildt som gnr. 53/23 «Huseby»). Halvard Nordbø var eigar frå 1915, og dreiv handel her eit par år. Dyrlege Ole J. Løken kjøpte eigedomen i 1917, og det var han som skilde frå Huseby, der han budde. Om lag samtidig selde han Ytterbø til kommunen, og [[Bø Provianteringsråd]] nytta huset til varelager frå 1917 til 1918. Løken kjøpte huset tilbake i 1918, og [[Midtbygda Handelslag]] leigde butikklokalet i fem år før dei flytta til [[Frøyatun (Bø i Telemark, gnr. 53/13)|Frøyatun]]. I 1926 kjøpte Olav Østbø eigedomane Huseby og Ytterbø og dreiv butikken fram til 1939, ved sida hadde han og bensinsal. Frå våren 1941 og eit år framover leigde Arne Pettersen huset der han starta opp «Bø Papirhandel og Trykkeri», (seinare [[Bø Papir og Trykk]]). I løpet av 1940–1942 sette Østbø opp tilbygget bak butikken saman med Hans Glenna, og dei opna bilverkstaden og bensinstasjonen «[[Mil Auto]]» i 1942. Glenna slutta etter to år, og Olav Østbø fortsette aleine. I 15 år dreiv han Mil Auto på Ytterbø. Sommeren 1959 opna han ny BP-stasjon på den andre sida av gata. Etter dette leigde Halvor Kleiva og Halvor Moland verkstaden fram til dei sette opp egne bilverkstader i Langkåsbyen. Moland bygde [[Bø Auto]] i 1959 og Kleiva [[Kleiva Auto]] i 1962. Sidan blei huset på Ytterbø nytta mest som lager, mens verkstaddelen blei gjort om til produksjonslokale for «Bø markiseindustri» som heldt til her i mange år.  
|-
|-
|34/36
|34/36
Linje 155: Linje 156:
|[[Bilde:Bø, Bøgata 052.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2016)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 052.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2016)}}]]
|Gnr. 53/182, «Sandåkergården», utskilt 1989 frå Prestegarden. Tidlegare festetomt nr. 18.<BR>
|Gnr. 53/182, «Sandåkergården», utskilt 1989 frå Prestegarden. Tidlegare festetomt nr. 18.<BR>
Eilev Almankås fekk festerett på tomta i 1919. I 1936 blei denne overdratt til Knut L. Sandåker som sette opp hus og dreiv bokhandel. Dottera Anne tok over butikken etter foreldra. Det har vore bokhandel her i alle år.
Eilev Almankås fekk festerett på tomta i 1919. I 1928 blei tomta overdratt til Knut L. Sandaaker som sette opp hus i 1929 og dreiv bokhandel. Dottera Anne tok over butikken etter foreldra. Etter at ho døydde 9. februar 1985 var det ingen til å drive forretningen. Hennar arving, broren Odd Sandaaker, selde eigedomen  til Jan og Åse Lepperød same år og Jan dreiv bokhandelen fram til 1989.<BR>Eigar frå 2022, Heidi Kjellsen Bærland og Ståle Bærland.<BR>Det har vore bokhandel her i alle år.<BR>Huset blei påbygd i 1936, 1959 og 1989.
|-
|-
|53, 55
|53, 55
Linje 168: Linje 169:
Seinare verksemd i bygget: MIX, Bø storkiosk og video og Peer Gynt-kiosken.<BR>Frå november 2018 Aasmundsens bakeri.
Seinare verksemd i bygget: MIX, Bø storkiosk og video og Peer Gynt-kiosken.<BR>Frå november 2018 Aasmundsens bakeri.
|-
|-
|56-58
|56/58
|[[Bilde:Bø, Bøgata 056-58.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 056-58.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/184.<BR>
|Gnr. 53/184.<BR>
Sameiget Hellandgården.
Sameiget Hellandgården. Brukås sport.
|-
|-
|61
|61
Linje 181: Linje 182:
|[[Bilde:Bø, Bøgata 062.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 062.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/302.<BR>
|Gnr. 53/302.<BR>
Tomt 14 på 1&nbsp;222 m² blei i 1919 skild ut som festetomt frå prestegarden til Tollef Fossheim. Dottera, Gunhild, gifte seg med Adolf Fredrik Hallstrøm frå Torshalla i Sverige, og dei fekk tomta og bygde hus i 1923. Hallstrøm reiste til Canada i 1927 og døydde der i 1940.Eldste sonen, Gunvald Hallstrøm, overtok festeretten i 1947 og bustaden i 1963. Han bygde verkstad attmed huset og starta [[Bø snikkarverkstad]] i 1950. Eigar frå 2016, Brukås sport AS. Fekk bnr. 302 i 2012.
Tomt 14 på 1&nbsp;222 m² blei i 1919 skild ut som festetomt frå prestegarden til Tollef Fossheim. Dottera, Gunhild, gifte seg med Adolf Fredrik Hallstrøm frå Torshalla i Sverige, og dei fekk tomta og bygde hus i 1923. Hallstrøm reiste til Canada i 1927 og døydde der i 1940. Eldste sonen, Gunvald Hallstrøm, overtok festeretten i 1947 og bustaden i 1963. Han bygde verkstad attmed huset og starta [[Bø snikkarverkstad]] i 1950. Eigar frå 2016, Brukås sport AS. Eigedomen fekk bnr. 302 i 2012.
Einebustad med verkstadsbygning.  heldt til her.
|-
|-
|65
|65
Linje 197: Linje 197:
|[[Bilde:Bø, Bøgata 067.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 067.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/45, «Soltun».<BR>
|Gnr. 53/45, «Soltun».<BR>
Bø kommunehus, «Heradshuset». Tomta blei skilt frå austre og vestre Skogen i 1951, med omlag halvparten frå kvar av desse eigedomane. Arkitektane Gulla og Kjell Karsten fekk oppdraget med å teikne huset, og under leiing av byggmeister Olav H. Stadskleiv starta bygningsarbeidet med Harald Jensen som bygningsformann i 1956. I 1957 sto huset ferdig med ei grunnflate på 250 m² i to høgder, og hadde da kosta om lag 800 000 kroner.<BR>[[Bø sparebank]] leigde lokaler her fram til dei flytte inn i eige hus i 1965.<BR>
Bø kommunehus, «Heradshuset». Tomta blei skilt frå austre og vestre Skogen i 1951, med omlag halvparten frå kvar av desse eigedomane. Arkitektane Gulla og Kjell Karsten fekk oppdraget med å teikne huset, og under leiing av byggmeister Olav H. Stadskleiv starta bygningsarbeidet med Harald Jensen som bygningsformann i 1956. I 1957 sto huset ferdig med ei grunnflate på 530 m² i to høgder, og hadde da kosta om lag 800&nbsp;000 kroner.<BR>[[Bø sparebank]] leigde lokaler her fram til dei flytte inn i eige hus i 1965.<BR>
I samband med kommunesammenslåinga gjekk kommunehuset gjennom ei omfattande oppgradering i 2019, og var innflytningsklart i desember same år.
I samband med kommunesammenslåinga gjekk kommunehuset gjennom ei omfattande oppgradering i 2019, og var innflytningsklart i desember same år.
|-
|-
Linje 240: Linje 240:
|83
|83
|[[Bilde:Bø, Bøgata 083.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 083.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/291.<BR>
|Gnr. 53/291.<BR>Tomta på ca. 1 da blei utskild frå Prestegarden i 1921 som tomt nr. 10 og bortfesta til [[Bø sparebank]]. I 1933 blei kontrakten overført til bakar Peder Olsen frå Tvedestrand som sette opp huset same året. Her åpna han konditori og kafé 15. november som han dreiv til 1956. Sonen Olav Bratland overtok eigedomen i 1964. Dei dreiv også Olsens kafé i mange år. Etter desse dreiv bakar Johs. Soterud frå Gvarv «Kafehjørnet». Sylva Johansen dreiv «Sylva's Kafe» frå 1983.<BR>Fra 1986 holdt Puben «Stallkroa» ved Stein Helge Østerli til her.
Bakar Peder Olsen frå Tvedestrand sette opp huset med bakeri i 1933. Her åpna han konditori og kafé 15. november som han dreiv til 1956. Da overtok sonen Olav Bratlans som heldt på til 1969. Dei dreiv også Olsens kafé i mange år. Etter desse dreiv bakar Johs. Soterud frå Gvarv «Kafehjørnet».
|-
|-
|85
|85
|[[Bilde:Bø, Bøgata 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 085.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Same eigedom som nr. 83.
|Same eigedom som nr. 83.<BR>
Sett opp som bakeri av Peder Olsen i 1936.
|-
|-
|87
|87
|[[Bilde:Bø, Bøgata 087.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 087.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/240, «Fagerheim».<BR>
|Gnr. 53/240, «Fagerheim».<BR>
Halvor Langkå sette opp «[[Fagerheim Hotell]]» i 1924. Etter nokre år blei namnet endra til «Fagerheim Hospits». I 1978 var det slutt på Fagerheim som overnattingsstad, og Telemark Distriktshøgskule leigde huset nokre år til kontorer og velferdslokale for studentane. Etter det var det kinarestaurant i bygget til i 2020 da denne flytta til Bøsenteret.
Tomt nr. 8, utskilt frå Prestegarden i 1921. Halvor Langkås sette opp «[[Fagerheim Hotell]]» i 1924. Etter nokre år blei namnet endra til «Fagerheim Hospits». I 1978 var det slutt på Fagerheim som overnattingsstad, og Telemark Distriktshøgskule leigde huset nokre år til kontorer og velferdslokale for studentane. Etter det var det kinarestaurant i bygget til i 2020 da denne flytta til Bøsenteret.
|-
|-
|89
|89