Bøgata (Bø i Telemark): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 112: Linje 112:
|[[Bilde:Bø, Bøgata 033.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 033.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/11, «Ytterbø». Utskilt 1896 frå bnr. 10, «Skogheim». Dette er det eldste huset i Bøgata.<BR>
|Gnr. 53/11, «Ytterbø». Utskilt 1896 frå bnr. 10, «Skogheim». Dette er det eldste huset i Bøgata.<BR>
Huset blei bygd som stugubygning på Veirud for Frederikke Rye i slutten av 1830-åra. Etter henne overtok Bodil Evensen huset og dreiv truleg handel der. Kring 1870 kjøpte ho garden Espedalen av Knut Aslaksson, flytta huset dit og dreiv butikk i bygningen ei tid. Ho selde garden til Kittil Haugerud og huset blei flytt til Gunvorskås ved Hågåbergja på [[Langkåshaugen]]. «Bø Forbruksforening» heldt til her til forretningen gjekk konkurs i 1891. Firmaet Gunnar S Bø & co dreiv vidare til 1896, da blei firmaet oppløst og bygningen flytt ned til Ytterbø, der han står i dag, av brørne Gunnar Bø og Gjert Kåsa. Desse dreiv butikk der som «Gunnar S. Bø & Co» fram til Augund Lovald kjøpte den i 1907. Han dreiv den til sin død i 1914. Lovald sette opp bustadhus på eigedomen (seinare utskildt som gnr. 53/23 «Huseby»). Halvard Nordbø var eigar frå 1915, og han dreiv handel her eit par år. Dyrlege Ole J. Løken kjøpte eigedomen i 1917, og det var han som skilde frå Huseby, der han budde. Om lag samtidig selde han Ytterbø til kommunen, og [[Bø Provianteringsråd]] nytta huset til varelager frå 1917 til 1918. Løken kjøpte huset tilbake i 1918, og [[Midtbygda Handelslag]] leigde butikklokalet i fem år før dei flytta til [[Frøyatun (Bø i Telemark, gnr. 53/13)|Frøyatun]]. I 1926 kjøpte Olav Østbø eigedomane Huseby og Ytterbø og dreiv butikken fram til 1939, ved sida hadde han og bensinsal. Frå våren 1941 og eit år framover leigde Arne Pettersen huset der han starta opp «Bø Papirhandel og Trykkeri», (seinare [[Bø Papir og Trykk]]). I løpet av 1940–42 sette Østbø opp tilbygget bak butikken saman med Hans Glenna, og dei opna bilverkstaden og bensinstasjonen «[[Mil Auto]]» i 1942. Glenna slutta etter to år, og Olav Østbø fortsette aleine. I 15 år dreiv han Mil Auto på Ytterbø. Sommeren 1959 opna han ny BP-stasjon på den andre sida av gata. Etter dette leigde Halvor Kleiva og Halvor Moland verkstaden fram til dei sette opp egne bilverkstader i Langkåsbyen. Moland bygde [[Bø Auto]] i 1959 og Kleiva [[Kleiva Auto]] i 1962. Sidan blei huset på Ytterbø nytta mest som lager, mens verkstaddelen blei gjort om til produksjonslokale for «Bø markiseindustri» som heldt til her i mange år.  
Huset blei bygd som stugubygning på Veirud for Frederikke Rye i slutten av 1830-åra. Etter henne overtok Bodil Evensen huset og dreiv truleg handel der. Kring 1870 kjøpte ho garden Espedalen av Knut Aslaksson, flytta huset dit og dreiv butikk i bygningen ei tid. Ho selde garden til Kittil Haugerud og huset blei flytt til Gunvorskås ved Hågåbergja på [[Langkåshaugen]]. «Bø Forbruksforening» heldt til her til forretningen gjekk konkurs i 1891. Firmaet Gunnar S Bø & co dreiv vidare til 1896, da blei firmaet oppløst og bygningen flytt ned til Ytterbø, der han står i dag, av brørne Gunnar Bø og Gjert Kåsa. Desse dreiv butikk der som «Gunnar S. Bø & Co» fram til Augund Lovald kjøpte den i 1907. Han dreiv den til sin død i 1914. Lovald sette opp bustadhus på eigedomen (seinare utskildt som gnr. 53/23 «Huseby»). Halvard Nordbø var eigar frå 1915, og dreiv handel her eit par år. Dyrlege Ole J. Løken kjøpte eigedomen i 1917, og det var han som skilde frå Huseby, der han budde. Om lag samtidig selde han Ytterbø til kommunen, og [[Bø Provianteringsråd]] nytta huset til varelager frå 1917 til 1918. Løken kjøpte huset tilbake i 1918, og [[Midtbygda Handelslag]] leigde butikklokalet i fem år før dei flytta til [[Frøyatun (Bø i Telemark, gnr. 53/13)|Frøyatun]]. I 1926 kjøpte Olav Østbø eigedomane Huseby og Ytterbø og dreiv butikken fram til 1939, ved sida hadde han og bensinsal. Frå våren 1941 og eit år framover leigde Arne Pettersen huset der han starta opp «Bø Papirhandel og Trykkeri», (seinare [[Bø Papir og Trykk]]). I løpet av 1940–1942 sette Østbø opp tilbygget bak butikken saman med Hans Glenna, og dei opna bilverkstaden og bensinstasjonen «[[Mil Auto]]» i 1942. Glenna slutta etter to år, og Olav Østbø fortsette aleine. I 15 år dreiv han Mil Auto på Ytterbø. Sommeren 1959 opna han ny BP-stasjon på den andre sida av gata. Etter dette leigde Halvor Kleiva og Halvor Moland verkstaden fram til dei sette opp egne bilverkstader i Langkåsbyen. Moland bygde [[Bø Auto]] i 1959 og Kleiva [[Kleiva Auto]] i 1962. Sidan blei huset på Ytterbø nytta mest som lager, mens verkstaddelen blei gjort om til produksjonslokale for «Bø markiseindustri» som heldt til her i mange år.  
|-
|-
|34/36
|34/36
Linje 169: Linje 169:
Seinare verksemd i bygget: MIX, Bø storkiosk og video og Peer Gynt-kiosken.<BR>Frå november 2018 Aasmundsens bakeri.
Seinare verksemd i bygget: MIX, Bø storkiosk og video og Peer Gynt-kiosken.<BR>Frå november 2018 Aasmundsens bakeri.
|-
|-
|56-58
|56/58
|[[Bilde:Bø, Bøgata 056-58.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 056-58.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/184.<BR>
|Gnr. 53/184.<BR>
Sameiget Hellandgården.
Sameiget Hellandgården. Brukås sport.
|-
|-
|61
|61
Linje 197: Linje 197:
|[[Bilde:Bø, Bøgata 067.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|[[Bilde:Bø, Bøgata 067.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2017)}}]]
|Gnr. 53/45, «Soltun».<BR>
|Gnr. 53/45, «Soltun».<BR>
Bø kommunehus, «Heradshuset». Tomta blei skilt frå austre og vestre Skogen i 1951, med omlag halvparten frå kvar av desse eigedomane. Arkitektane Gulla og Kjell Karsten fekk oppdraget med å teikne huset, og under leiing av byggmeister Olav H. Stadskleiv starta bygningsarbeidet med Harald Jensen som bygningsformann i 1956. I 1957 sto huset ferdig med ei grunnflate på 250 m² i to høgder, og hadde da kosta om lag 800&nbsp;000 kroner.<BR>[[Bø sparebank]] leigde lokaler her fram til dei flytte inn i eige hus i 1965.<BR>
Bø kommunehus, «Heradshuset». Tomta blei skilt frå austre og vestre Skogen i 1951, med omlag halvparten frå kvar av desse eigedomane. Arkitektane Gulla og Kjell Karsten fekk oppdraget med å teikne huset, og under leiing av byggmeister Olav H. Stadskleiv starta bygningsarbeidet med Harald Jensen som bygningsformann i 1956. I 1957 sto huset ferdig med ei grunnflate på 530 m² i to høgder, og hadde da kosta om lag 800&nbsp;000 kroner.<BR>[[Bø sparebank]] leigde lokaler her fram til dei flytte inn i eige hus i 1965.<BR>
I samband med kommunesammenslåinga gjekk kommunehuset gjennom ei omfattande oppgradering i 2019, og var innflytningsklart i desember same år.
I samband med kommunesammenslåinga gjekk kommunehuset gjennom ei omfattande oppgradering i 2019, og var innflytningsklart i desember same år.
|-
|-