Bakken (Gjøvik)

Bakken er en bydel i Gjøvik, rett nord for bykjernen. Området har en noe løs geografisk avgrensing, men begyggelsen ligger i hovedsak til gatene Hovdevegen, Bassengvegen, Siggeruds gate, Bakkegata, Hans Mustads gate og Hunnsvegen. Bakken grenser i nord, ved Hovdetjernet, mot Kråkjordet. Området består stort sett av bolighus (både mindre bygårder og villaer), men har også to av byens sentrale institusjoner, nemlig skolen og fengselet. Også noen mindre kolonialforretninger og håndverksbedrifter har hatt tilhold på Bakken.

Bakken med fengselet midt på bildet.
Foto: Ca. 1900 (Norsk fengselsmuseum)

Hunnsmoen

Før Gjøvik ble by, gikk Bakken-området under navnet Hunnsmoen. Dette var egentlig en ekserserplass som var i bruk fra ca. 1760 til 1815. Den militære aktiviteten skapte imidlertid ingen permanent bebyggelse, med unntak av et telthus og andre bygninger for militært utstyr. I 1841 bygde klokker og lærer Peter Hansen bruket Petershagen, og da Hansen seinere også ble poståpner, kom navnet Posthusbakken i bruk. Navnet Bakken kan være en kortform av dette.

Veksten på 1890-tallet

I 1862 ble distriktsfengselet for Vestopplanda bygd på Bakken, men utbygginga av bydelen begynte ikke på alvor før på 1890-tallet. Dette var en vekstperiode for Gjøvik, og en god del av de nye innbyggerne slo seg ned på Bakken. Også plasseringa av den nye skolen, som bystyret bestemte i 1900, medvirka til boligbygginga i bydelen i denne perioden. I tidsrommet 1895-1910 ble det oppført omtrent tjue leiegårder på Bakken. Ekspansjonen fortsatt nordvestover mot Hovdetjernet med en topp i 1932-1935.

Samlingsplasser

Bydelens viktigste lokale institusjon var trulig Bakken Idrettsforening. Foreninga ble stifta ca. 1918, og de første åra omfatta virksomheten fotball, langrenn og hopp. «Bakkegutta» bygde blant annet Hovdekollen på dugnad. En viktig møteplass på Bakken var Fengselssletta (Eidsvolls plass), som ble brukt til lek, sport og møter for Frelsesarmeen og Gjøvik pinsemenighet.

Kilder og litteratur