155
redigeringer
m
Flyttet tekst
(Mer tekst) |
m (Flyttet tekst) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Navnet Balaklava kan synes merkelig i Gamlebyen. Stedet Balaklava ligger på [[Krim-halvøya]] og var åsted for et berømt slag i [[1854]]. En historie vil ha det til at navnet Balaklava har sin opprinnelse fra den gang det var skikkelig slagsmål utenfor. Noen soldater som hadde vært i krigen på Krim sa at det var som å se slaget ved Balaklava. Siden har huset hatt navnet. | Navnet Balaklava kan synes merkelig i Gamlebyen. Stedet Balaklava ligger på [[Krim-halvøya]] og var åsted for et berømt slag i [[1854]]. En historie vil ha det til at navnet Balaklava har sin opprinnelse fra den gang det var skikkelig slagsmål utenfor. Noen soldater som hadde vært i krigen på Krim sa at det var som å se slaget ved Balaklava. Siden har huset hatt navnet. | ||
Det sies at det spøker på Balaklava, uten at vi vet hvem som går igjen på loftene (det er loft i to etasjer). Det går også en historie om en morder og en snill hushjelp: En fange hadde rømt fra [[Slaveriet]] (fengselet) i byen. Mannen, som angivelig var en morder hadde tatt seg inn i huset og gjemt seg på et av loftene (huset har to etasjer med loft). Alle visste om denne rømte fangen, men han ble ikke fakket denne dagen. En hushjelp som hadde gått på loftet fikk fingrene borti det strie, buskete håret. Hun forsto nok straks hva dette var, for hun utbrøt: “Ja her ligger der masse garn. Her må jeg se å få ryddet en dag.” Om natten rømte fangen videre. | Det sies at det spøker på Balaklava, uten at vi vet sikkert hvem som går igjen på loftene (det er loft i to etasjer). På topploftet er det en stor mørk flekk på gulvet. Den kom dit da apotekeren Møldrup hengte seg der, og det sies at han går igjen, særlig om høsten kan man høre ham. | ||
Det går også en historie om en morder og en snill hushjelp: En fange hadde rømt fra [[Slaveriet]] (fengselet) i byen. Mannen, som angivelig var en morder hadde tatt seg inn i huset og gjemt seg på et av loftene (huset har to etasjer med loft). Alle visste om denne rømte fangen, men han ble ikke fakket denne dagen. En hushjelp som hadde gått på loftet fikk fingrene borti det strie, buskete håret. Hun forsto nok straks hva dette var, for hun utbrøt: “Ja her ligger der masse garn. Her må jeg se å få ryddet en dag.” Om natten rømte fangen videre. | |||