Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som stattholder i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. | Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som stattholder i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge. | ||
Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og | Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og ble utnevnt til [[stattholder]] i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong [[Karl Johan]]. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorvet]] på nasjonaldagen. Kommandanten på Akershus, baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv. | ||
I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. | |||
Platen døde i Christiania 6. desember samme år, mens han satt i embetet. Han ble gravlagt etter eget ønske i Motala ved Göta kanal. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||