Baltzar von Platen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Painting of Baltzar von Platen (1766-1829).jpg|Baltzar von Platen malt av den svenske kunstneren Johan Gustaf Sandberg (1782–1854)|Nationalmuseum, Stockholm}} | |||
'''[[Baltzar von Platen|Baltzar Bogislav von Platen]]''' (født [[29. mai]] [[1766]] i Dornhof på Rügeni daværende Svensk Pommern, død [[6. desember]] [[1829]] i [[Christiania]]) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832). Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252. | '''[[Baltzar von Platen|Baltzar Bogislav von Platen]]''' (født [[29. mai]] [[1766]] i Dornhof på Rügeni daværende Svensk Pommern, død [[6. desember]] [[1829]] i [[Christiania]]) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832). Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252. | ||
Sideversjonen fra 18. mai 2018 kl. 07:46
.jpg)
Baltzar Bogislav von Platen (født 29. mai 1766 i Dornhof på Rügeni daværende Svensk Pommern, død 6. desember 1829 i Christiania) var en tysk/svensk offiser, greve, svensk politiker, utdannet som sjøoffiser; statsråd 1809–12, initiativtaker til og drivende kraft i byggingen av Göta kanal (ferdig 1832). Han var av den pommerske adelsslekten Platen, dokumentert fra 1252.
Baltzar von Platen var en av de svenske aristokratene som hadde ansvaret for at unionen med Sverige kom i stand. Som en av sin tids fremste kommunikasjonsbyggere arbeidet han for å binde unionsrikene sammen til en hel stat. Som stattholder i Norge mot slutten av sitt liv hadde han det formelle ansvaret for militær maktbruk mot sivilister og bidrog dermed til å svekke unionens legitimitet i Norge.
Platen var en av de svenske kommissærer i Norge 1814, og ble utnevnt til stattholder i 1827. Som stattholder var han øverstbefalende for de militære styrkene i landet, og hans oppdrag var å styrke unionen etter mange års strid mellom Stortinget og kong Karl Johan. Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet, samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg Stortorget på nasjonaldagen. Kommandanten på Akershus, baron og oberst Ferdinand Wedel Jarlsberg, ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos bl.a. justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv.
I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte torgslaget 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av Henrik Wergeland) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk.
Platen døde i Christiania 6. desember samme år, mens han satt i embetet. Han ble gravlagt etter eget ønske i Motala ved Göta kanal.
Kilder
- Baltzar Bogislav von Platen i Norsk biografisk leksikon
- Om Baltzar Bogislaus von Platen, fra Svenskt biografiskt handlexikon