Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Torgslaget 17. mai 1829
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Torgslaget 17. mai 1829 == | == Torgslaget 17. mai 1829 == | ||
{{Utdypende artikkel|Torgslaget}} | {{Utdypende artikkel|Torgslaget}} | ||
Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet | Kongen var særlig misfornøyd med at de foregående svenske stattholderne hadde vært lemfeldige med den tiltagende 17. mai-feiringen. Dette første til at kongen i 1829 la ned forbud mot all 17. mai-feiring. Til tross for forbudet samlet det seg en folkemengde på hovedstadens torg [[Stortorget]] på nasjonaldagen. Kommandanten på [[Akershus festning]], baron og oberst [[Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg (1781–1857)|Ferdinand Wedel Jarlsberg]], ville sette inn soldater, og Platen ga tillatelse til dette etter å ha søkt råd hos blant andre justisministeren. Et par kavalerienheter med skarpe patroner samt 70 menige infanterister, alle norske og under norsk kommando, utførte dette oppdraget uten tap av menneskeliv. | ||
I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet. | I den norske opinion ble han tillagt hovedansvaret for dette såkalte [[torgslaget]] 17. mai 1829, og i samtidige avisartikler og skrifter (bl.a. av [[Henrik Wergeland]]) ble han fremstilt som en fiende av det norske folk. Men selve hendelsen skjedde uten at noen kom til skade og har vært betraktet som lite og ubetydelig. Men maktbruken og innsatsen av militære styrker kunne her som andre steder i 1820-årenes Europa lett ha medført både sårede og døde. At soldater ble satt inn mot sivilister etter krav fra landets egen embetsmannselite, har vært fortiet i den nasjonalhistoriske erindring. I stedet fikk Platen skylden for det, og han tok det formelle ansvaret. Dermed reddet han det norske sivile og militære embetsverkets nasjonale ære og styrket embetsmannsstatens politiske og nasjonale legitimitet. | ||