Skribenter
87 027
redigeringer
→Næringsliv
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = Bamble rådhus, Langesund, ark. [[Jan Håvar Korshavn]]{{byline|Jan-Tore Egge}} | | bildetekst = Bamble rådhus, Langesund, ark. [[Jan Håvar Korshavn]]{{byline|Jan-Tore Egge}} | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3813 | ||
| fylke = [[Telemark]] | | fylke = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]] | ||
| administrasjonssenter = [[Åby (Bamble)|Åby]] (til 1964)<br />[[Langesund]] (fra 1964) | | administrasjonssenter = [[Åby (Bamble)|Åby]] (til 1964)<br />[[Langesund]] (fra 1964) | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0814_Bamble_komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bamble kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Telemark]]. Den grenser til [[Kragerø kommune|Kragerø]], [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Skien kommune|Skien]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]. Administrasjonssenteret [[Langesund]] er en del av tettstedet [[Porsgrunn/Skien]]. Kommunen fikk dagens utstrekning da [[Langesund kommune|Langesund]] og [[Stathelle kommune|Stathelle]] ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet ''Grenlandsamarbeidet'' sammen med [[Siljan kommune|Siljan]], Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0814_Bamble_komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bamble kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Telemark]]). Den grenser til [[Kragerø kommune|Kragerø]], [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Skien kommune|Skien]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]. Administrasjonssenteret [[Langesund]] er en del av tettstedet [[Porsgrunn/Skien]]. Kommunen fikk dagens utstrekning da [[Langesund kommune|Langesund]] og [[Stathelle kommune|Stathelle]] ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet ''Grenlandsamarbeidet'' sammen med [[Siljan kommune|Siljan]], Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. | ||
Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]]. | Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]]. [[Bamble nikkelverk]] hadde sju små gruver og var i drift i årene 1859–1884 og 1916–1919. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. [[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]], i regi av blant andre [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble]].</onlyinclude> | ||
== Natur == | == Natur == | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Landskapet i Bamble er hovedsakelig et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterk innskåret kystlinje og skjærgård utenfor. | Landskapet i Bamble er hovedsakelig et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterk innskåret kystlinje og skjærgård utenfor. | ||
Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har | Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har 2 363 hytter (2016). Bamble har den lengste kystlinjen i Telemark, fra [[Vollsfjorden]] i nordøst til [[Fossingfjorden]] i sørvest. | ||
Ved [[Langesundsfjorden]] er sørgrensen til det geologiske [[Oslofeltet]] og her finnes kalkstein og skifer. | Ved [[Langesundsfjorden]] er sørgrensen til det geologiske [[Oslofeltet]] og her finnes kalkstein og skifer. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Det meste av Bambles bosetting er konsentrert med rundt 70 % av befolkningen til Langesundshalvøya med delvis sammenvokst bebyggelse mellom [[Langesund]] og [[Stathelle]], og det er dette området som inngår i Skien/Porsgrunnstettstedet. Øvrige tettsteder i Bamble er [[Herre]], [[Valle (Bamble)|Valle]] og [[Feset]]. | Det meste av Bambles bosetting er konsentrert med rundt 70 % av befolkningen til Langesundshalvøya med delvis sammenvokst bebyggelse mellom [[Langesund]] og [[Stathelle]], og det er dette området som inngår i Skien/Porsgrunnstettstedet. Øvrige tettsteder i Bamble er [[Herre]], [[Valle (Bamble)|Valle]] og [[Feset]]. | ||
== Inndeling == | |||
Kommune er inndelt i fem delområder med til sammen 25 grunnkretser: | |||
* Herre: Herre | |||
* Midt-Bamble: Asdal, Torsdal-Nenset, Findal, Omborsnes, Stein | |||
* Stathelle: Stathelle, Krabberødstrand, Krabberød, Eikstrand, Eik, Grasmyr | |||
* Langesund: Vaterland, Sota, Slaattenes, Skarpenord, Fagerheim, Nustad | |||
* Vest-Bamble: Rørholt, Dørdal, Bleikelia, Rønholt, Valle, Kjørstad, Brevikstrand | |||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
Bamble har lange tradisjoner som industrikommune og dette ble svært forsterket da de store petrokjemiske anleggene stod ferdige på [[Rafnes Industripark|Rafnes]] i 1977–1979. Produksjonsanleggene omfatter etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, samt fabrikker for produksjon av plastråvarer. Bamble er den kommune i Telemark med høyest andel industriarbeidsplasser, i 2021 utgjorde disse 18 prosent av arbeidsplassene. | |||
I dag er petrokjemisk industri ([[Ineos|Ineos Rafnes]] og [[Ineos|Rønningen]]) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk. | I dag er petrokjemisk industri ([[Ineos|Ineos Rafnes]] og [[Ineos|Rønningen]]) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk. | ||
| Linje 55: | Linje 65: | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
Både fiske og landbruk har vært viktige næringsveier i Bamble. | |||
Langesund ble [[ladested]] en gang på 1500-tallet, og var [[Langesund tollsted|tollsted]] fra [[1570]]. Stathelle fra ladested fra [[1774]]. | |||
{{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra [[Ødegården Verk]] i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen|O. Skarbø, Stavanger/Telemark Museum}} | {{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra [[Ødegården Verk]] i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen|O. Skarbø, Stavanger/Telemark Museum}} | ||
==== Gruvedrift ==== | ==== Gruvedrift ==== | ||
{{thumb|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]] hvor Ødegårdens Verk hadde utskipningsavn.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Bambles geologi har gjort at gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]] hvor store deler av Oslofeltet blir beskrevet. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. | Bambles geologi har gjort at gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]] hvor store deler av Oslofeltet blir beskrevet. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. | ||
[[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]] og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under [[andre verdenskrig]]. | [[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]] og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under [[andre verdenskrig]]. | ||
[[Bamble nikkelverk]] hadde sju små gruver rundt på flere steder og var i drift i årene 1859–1884 og ble gjenopptatt i 1916–1919. Malmen ble fraktet i [[taubane]] til Prisgrunn hvor det var [[smelteverk]] og utskipning. Slagghauger er fortsatt synlig i terrenget. De gamle gruvene skal fortsatt inneholde inntil 5 % nikkel, samt noe kobber, kobolt, platina og palladium, men så langt har de ikke blitt funnet drivverdige for ny drift. | |||
==== Isdrift ==== | |||
{{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for [[isdam]] ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Også i Bamble var det utstrakt [[isdrift]]-virksomhet utover fra midten på [[1800-tallet]] og første havdel av [[1900-tallet]]. Både terrengets utforming og nærheten til kysten og gode havner gjorde området egnet til anleggelse av isdammer og utskipning av isen. Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre [[herred]]ene [[Solum kommune|Solum]], [[Eidanger kommune|Eidanger]] og Bamble hadde nesten 1 300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125 000 tonn is, og det var [[ishus]] en rekke steder, som på flere på [[Herre]], i [[Langesund]] og i [[Stathelle]], samt i området rundt [[Valle (Bamble)|Valle]], som Vaag, Brevikstrand, Havsund, ved Elvik, Trosby og Bakerovnen. | |||
==== Andre næringsveier ==== | ==== Andre næringsveier ==== | ||
I [[1602]] åpnet et saltverk på [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av [[Christian IV]], og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i [[1635]]. | I [[1602]] åpnet et saltverk på [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av [[Christian IV]], og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i [[1635]]. | ||
| Linje 71: | Linje 88: | ||
Mot slutten av [[1600-tallet]] ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund, blant annet ved [[Langesund mekaniske verksted]]. | Mot slutten av [[1600-tallet]] ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund, blant annet ved [[Langesund mekaniske verksted]]. | ||
På Herre har det lenge vært industrivirksomhet. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, stangjern- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «[[Kongens dam]]». | ==== Industristedet Herre ==== | ||
På Herre har det lenge vært industrivirksomhet. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, [[stangjern]]- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «[[Kongens dam]]». | |||
Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S hjørnestensbedriften på Herre. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. | Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S hjørnestensbedriften på Herre. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. | ||
== Administrativt == | |||
{{thumb|Bamble gml kommunehus.jpg|Bamble kommunes tidligere kommunehus i [[Åby (Bamble)|Åby]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Bamble gml kommunehus.jpg|Bamble kommunes tidligere kommunehus i [[Åby (Bamble)|Åby]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
[[Bamble sorenskriverembete]] ble opprettet i [[1591]] og varte fram til [[1974]]. | [[Bamble sorenskriverembete]] ble opprettet i [[1591]] og varte fram til [[1974]]. | ||
| Linje 104: | Linje 120: | ||
* [[RS 2 «Langesund» (1893)|RS 2 «Langesund»]], [[redningsskøyte]] fra 1893 | * [[RS 2 «Langesund» (1893)|RS 2 «Langesund»]], [[redningsskøyte]] fra 1893 | ||
* [[Trosbyfjorden]] med [[Sekkekilen]] og [[Kjønnøya]] | * [[Trosbyfjorden]] med [[Sekkekilen]] og [[Kjønnøya]] | ||
** [[Villa Busk]], oppført 1987–1990, arkitekt [[Sverre Fehn]], fredet i 1993 som landets yngste fredede bygning. | |||
* Broforbindelsene østover over [[Frierfjorden]] til Porsgrunn kommune: | * Broforbindelsene østover over [[Frierfjorden]] til Porsgrunn kommune: | ||
**[[Breviksbrua]] (åpnet 1962) | **[[Breviksbrua]] (åpnet 1962) | ||