Skribenter
87 027
redigeringer
→Næringsliv
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
Bamble har lange tradisjoner som industrikommune og dette ble svært forsterket da de store petrokjemiske anleggene stod ferdige på [[Rafnes Industripark|Rafnes]] i 1977–1979. Produksjonsanleggene omfatter etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, samt fabrikker for produksjon av plastråvarer. Bamble er den kommune i Telemark med høyest andel industriarbeidsplasser, i 2021 utgjorde disse 18 prosent av arbeidsplassene. | |||
I dag er petrokjemisk industri ([[Ineos|Ineos Rafnes]] og [[Ineos|Rønningen]]) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk. | I dag er petrokjemisk industri ([[Ineos|Ineos Rafnes]] og [[Ineos|Rønningen]]) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk. | ||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
Både fiske og landbruk har vært viktige næringsveier i Bamble. | |||
Langesund ble [[ladested]] en gang på 1500-tallet, og var [[Langesund tollsted|tollsted]] fra [[1570]]. Stathelle fra ladested fra [[1774]]. | |||
{{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra [[Ødegården Verk]] i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen|O. Skarbø, Stavanger/Telemark Museum}} | {{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra [[Ødegården Verk]] i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen|O. Skarbø, Stavanger/Telemark Museum}} | ||
| Linje 71: | Linje 76: | ||
[[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]] og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under [[andre verdenskrig]]. | [[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]] og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under [[andre verdenskrig]]. | ||
[[Bamble nikkelverk]] hadde sju små gruver rundt flere steder og var i drift i årene 1859–1884 og ble gjenopptatt i 1916–1919. Malmen ble fraktet i [[taubane]] til Prisgrunn | [[Bamble nikkelverk]] hadde sju små gruver rundt på flere steder og var i drift i årene 1859–1884 og ble gjenopptatt i 1916–1919. Malmen ble fraktet i [[taubane]] til Prisgrunn hvor det var [[smelteverk]] og utskipning. Slagghauger er fortsatt synlig i terrenget. De gamle gruvene skal fortsatt inneholde inntil 5 % nikkel, samt noe kobber, kobolt, platina og palladium, men så langt har de ikke blitt funnet drivverdige for ny drift. | ||
==== Isdrift ==== | |||
{{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for [[isdam]] ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Også i Bamble var det utstrakt [[isdrift]]-virksomhet utover fra midten på [[1800-tallet]] og første havdel av [[1900-tallet]]. Både terrengets utforming og nærheten til kysten og gode havner gjorde området egnet til anleggelse av isdammer og utskipning av isen. Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre [[herred]]ene [[Solum kommune|Solum]], [[Eidanger kommune|Eidanger]] og Bamble hadde nesten 1 300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125 000 tonn is, og det var [[ishus]] en rekke steder, som på flere på [[Herre]], i [[Langesund]] og i [[Stathelle]], samt i området rundt [[Valle (Bamble)|Valle]], som Vaag, Brevikstrand, Havsund, ved Elvik, Trosby og Bakerovnen. | |||
==== Andre næringsveier ==== | ==== Andre næringsveier ==== | ||
I [[1602]] åpnet et saltverk på [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av [[Christian IV]], og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i [[1635]]. | I [[1602]] åpnet et saltverk på [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av [[Christian IV]], og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i [[1635]]. | ||
| Linje 82: | Linje 88: | ||
Mot slutten av [[1600-tallet]] ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund, blant annet ved [[Langesund mekaniske verksted]]. | Mot slutten av [[1600-tallet]] ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund, blant annet ved [[Langesund mekaniske verksted]]. | ||
==== Industristedet Herre ==== | |||
På Herre har det lenge vært industrivirksomhet. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, [[stangjern]]- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «[[Kongens dam]]». | På Herre har det lenge vært industrivirksomhet. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, [[stangjern]]- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «[[Kongens dam]]». | ||
Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S hjørnestensbedriften på Herre. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. | Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S hjørnestensbedriften på Herre. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. | ||
== Administrativt == | == Administrativt == | ||