Skribenter
87 027
redigeringer
→Næringsliv
| (47 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| navn = Bamble kommune | | navn = Bamble kommune | ||
| våpen = 0814_Bamble_komm.png | | våpen = 0814_Bamble_komm.png | ||
| bilde = | | bilde = Bamble rådhus.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Bamble rådhus, Langesund, ark. [[Jan Håvar Korshavn]]{{byline|Jan-Tore Egge}} | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3813 | ||
| fylke = [[Telemark]] | | fylke = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]] | ||
| administrasjonssenter = [[Åby (Bamble)|Åby]] (til 1964)<br />[[Langesund]] (fra 1964) | | administrasjonssenter = [[Åby (Bamble)|Åby]] (til 1964)<br />[[Langesund]] (fra 1964) | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0814_Bamble_komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bamble kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Telemark]]. Den grenser til [[Kragerø kommune|Kragerø]], [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Skien kommune|Skien]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]. Administrasjonssenteret [[Langesund]] er en del av tettstedet [[Porsgrunn/Skien]]. Kommunen fikk dagens utstrekning da [[Langesund kommune|Langesund]] og [[Stathelle kommune|Stathelle]] ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0814_Bamble_komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bamble kommune]]''' er en [[kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Telemark]]). Den grenser til [[Kragerø kommune|Kragerø]], [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Skien kommune|Skien]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]. Administrasjonssenteret [[Langesund]] er en del av tettstedet [[Porsgrunn/Skien]]. Kommunen fikk dagens utstrekning da [[Langesund kommune|Langesund]] og [[Stathelle kommune|Stathelle]] ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet ''Grenlandsamarbeidet'' sammen med [[Siljan kommune|Siljan]], Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. | ||
Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]]. | Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]]. [[Bamble nikkelverk]] hadde sju små gruver og var i drift i årene 1859–1884 og 1916–1919. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. [[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]], i regi av blant andre [[Compagnie Francaise des Mines de Bamble]].</onlyinclude> | ||
== Natur == | == Natur == | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Landskapet i Bamble er hovedsakelig et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterk innskåret kystlinje og skjærgård utenfor. | Landskapet i Bamble er hovedsakelig et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterk innskåret kystlinje og skjærgård utenfor. | ||
Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har | Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har 2 363 hytter (2016). Bamble har den lengste kystlinjen i Telemark, fra [[Vollsfjorden]] i nordøst til [[Fossingfjorden]] i sørvest. | ||
Ved [[Langesundsfjorden]] er sørgrensen til det geologiske [[Oslofeltet]] og her finnes kalkstein og skifer. | Ved [[Langesundsfjorden]] er sørgrensen til det geologiske [[Oslofeltet]] og her finnes kalkstein og skifer. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Det meste av Bambles bosetting er konsentrert med rundt 70 % av befolkningen til Langesundshalvøya med delvis sammenvokst bebyggelse mellom [[Langesund]] og [[Stathelle]], og det er dette området som inngår i Skien/Porsgrunnstettstedet. Øvrige tettsteder i Bamble er [[Herre]], [[Valle (Bamble)|Valle]] og [[Feset]]. | Det meste av Bambles bosetting er konsentrert med rundt 70 % av befolkningen til Langesundshalvøya med delvis sammenvokst bebyggelse mellom [[Langesund]] og [[Stathelle]], og det er dette området som inngår i Skien/Porsgrunnstettstedet. Øvrige tettsteder i Bamble er [[Herre]], [[Valle (Bamble)|Valle]] og [[Feset]]. | ||
== Inndeling == | |||
Kommune er inndelt i fem delområder med til sammen 25 grunnkretser: | |||
* Herre: Herre | |||
* Midt-Bamble: Asdal, Torsdal-Nenset, Findal, Omborsnes, Stein | |||
* Stathelle: Stathelle, Krabberødstrand, Krabberød, Eikstrand, Eik, Grasmyr | |||
* Langesund: Vaterland, Sota, Slaattenes, Skarpenord, Fagerheim, Nustad | |||
* Vest-Bamble: Rørholt, Dørdal, Bleikelia, Rønholt, Valle, Kjørstad, Brevikstrand | |||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
Bamble har lange tradisjoner som industrikommune og dette ble svært forsterket da de store petrokjemiske anleggene stod ferdige på [[Rafnes Industripark|Rafnes]] i 1977–1979. Produksjonsanleggene omfatter etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, samt fabrikker for produksjon av plastråvarer. Bamble er den kommune i Telemark med høyest andel industriarbeidsplasser, i 2021 utgjorde disse 18 prosent av arbeidsplassene. | |||
I dag er petrokjemisk industri ([[Ineos|Ineos Rafnes]] og [[Ineos|Rønningen]]) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk. | I dag er petrokjemisk industri ([[Ineos|Ineos Rafnes]] og [[Ineos|Rønningen]]) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk. | ||
Særlig langs [[Frierfjorden]] ligger det flere små og mellomstore mekaniske bedrifter. Bamble har rundt 22 registrerte yrkesaktive fiskere. Disse er hovedsakelig rekefiske, men også noe garnfiske og ålefiske. Langesund har en moderne fiskerihavn og fiskemottak, samt to næringsmiddelvirksomheter kny ttet til fiskeriene. I Bunesåsen ved Stathelle ligger et av Norges | Særlig langs [[Frierfjorden]] ligger det flere små og mellomstore mekaniske bedrifter. Bamble har rundt 22 registrerte yrkesaktive fiskere. Disse er hovedsakelig rekefiske, men også noe garnfiske og ålefiske. Langesund har en moderne fiskerihavn og fiskemottak, samt to næringsmiddelvirksomheter kny ttet til fiskeriene. I Bunesåsen ved Stathelle ligger et av Norges største fryserier. I den tidligere kalkgruben lagres det store mengder kjøtt og iskremvarer. | ||
lagres det store mengder kjøtt og iskremvarer. | |||
Kommunen har eget [[Stathelle vinmonopol|vinmonopol]] i Stathelle. | Kommunen har eget [[Stathelle vinmonopol|vinmonopol]] i Stathelle. | ||
| Linje 50: | Linje 59: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Bamble kirkeruin.JPG|Ruinen av Olavskirken fra rundt 1145, ved dagens [[Bamble kirke]]|Dag Bertelsen}} | {{thumb|Bamble kirkeruin.JPG|Ruinen av Olavskirken fra rundt 1145, ved dagens [[Bamble kirke]]|Dag Bertelsen}} | ||
=== Kirkelig === | === Kirkelig === | ||
Ruinene av Olavskirken (''Skeidi kirke'') ligger ved dagens [[Bamble kirke]] er etter en steinkirke fra rundt [[1145]]. Kirkas opprinnelige navn var ''Skeidis kirkja i Bamblum''. Kirken har sannsynligvis vært ca. fire meter lengre enn hva ruinene antyder, og var i så fall Telemarks største steinkirke i eldre tid. Den var sentrum for olavsdyrkingen i [[Gimsøy kloster]]område i [[middelalderen]]. | Ruinene av Olavskirken (''Skeidi kirke'') ligger ved dagens [[Bamble kirke]] er etter en steinkirke fra rundt [[1145]]. Kirkas opprinnelige navn var ''Skeidis kirkja i Bamblum''. Kirken har sannsynligvis vært ca. fire meter lengre enn hva ruinene antyder, og var i så fall Telemarks største steinkirke i eldre tid. Den var sentrum for olavsdyrkingen i [[Gimsøy kloster]]område i [[middelalderen]]. | ||
| Linje 57: | Linje 65: | ||
=== Næringsveier === | === Næringsveier === | ||
Både fiske og landbruk har vært viktige næringsveier i Bamble. | |||
Langesund ble [[ladested]] en gang på 1500-tallet, og var [[Langesund tollsted|tollsted]] fra [[1570]]. Stathelle fra ladested fra [[1774]]. | |||
{{thumb|Ødegården i Bamble.jpeg|Fra [[Ødegården Verk]] i 1921. Direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Gården Ødegården nede i dalbunnen|O. Skarbø, Stavanger/Telemark Museum}} | |||
==== Gruvedrift ==== | ==== Gruvedrift ==== | ||
{{thumb|Kaianlegg Prestvika (3).jpeg|Rester av kaianlegget i Prestvika ved [[Valle (Bamble)|Valle]] hvor Ødegårdens Verk hadde utskipningsavn.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Bambles geologi har gjort at gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]] hvor store deler av Oslofeltet blir beskrevet. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. | Bambles geologi har gjort at gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra [[1556]] hvor store deler av Oslofeltet blir beskrevet. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. | ||
[[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]] og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under [[andre verdenskrig]]. | [[Ødegården Verk]] var i drift fra [[1872]] og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under [[andre verdenskrig]]. | ||
[[Bamble nikkelverk]] hadde sju små gruver rundt på flere steder og var i drift i årene 1859–1884 og ble gjenopptatt i 1916–1919. Malmen ble fraktet i [[taubane]] til Prisgrunn hvor det var [[smelteverk]] og utskipning. Slagghauger er fortsatt synlig i terrenget. De gamle gruvene skal fortsatt inneholde inntil 5 % nikkel, samt noe kobber, kobolt, platina og palladium, men så langt har de ikke blitt funnet drivverdige for ny drift. | |||
==== Isdrift ==== | |||
{{thumb|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg|Rester av demning for [[isdam]] ved [[Valle (Bamble)|Valle]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
Også i Bamble var det utstrakt [[isdrift]]-virksomhet utover fra midten på [[1800-tallet]] og første havdel av [[1900-tallet]]. Både terrengets utforming og nærheten til kysten og gode havner gjorde området egnet til anleggelse av isdammer og utskipning av isen. Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre [[herred]]ene [[Solum kommune|Solum]], [[Eidanger kommune|Eidanger]] og Bamble hadde nesten 1 300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125 000 tonn is, og det var [[ishus]] en rekke steder, som på flere på [[Herre]], i [[Langesund]] og i [[Stathelle]], samt i området rundt [[Valle (Bamble)|Valle]], som Vaag, Brevikstrand, Havsund, ved Elvik, Trosby og Bakerovnen. | |||
==== Andre næringsveier ==== | ==== Andre næringsveier ==== | ||
=== Administrativt == | I [[1602]] åpnet et saltverk på [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av [[Christian IV]], og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i [[1635]]. | ||
Mot slutten av [[1600-tallet]] ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund, blant annet ved [[Langesund mekaniske verksted]]. | |||
==== Industristedet Herre ==== | |||
På Herre har det lenge vært industrivirksomhet. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, [[stangjern]]- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «[[Kongens dam]]». | |||
Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S hjørnestensbedriften på Herre. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. | |||
== Administrativt == | |||
{{thumb|Bamble gml kommunehus.jpg|Bamble kommunes tidligere kommunehus i [[Åby (Bamble)|Åby]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
[[Bamble sorenskriverembete]] ble opprettet i [[1591]] og varte fram til [[1974]]. | |||
Mot slutten av 1800-tallet hørte Bamble til [[Bamble fogderi]] i [[Bratsberg amt]]. Kommunen ble opprettet i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. | Mot slutten av 1800-tallet hørte Bamble til [[Bamble fogderi]] i [[Bratsberg amt]]. Kommunen ble opprettet i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. | ||
| Linje 73: | Linje 105: | ||
== Kulturminner/severdigheter == | == Kulturminner/severdigheter == | ||
{{thumb|Langesund3.jpg|[[Langøytangen fyrstasjon]] med [[RS 2 «Langesund» (1893)|RS 2 «Langesund»]] fra 1893 i forgrunnen.|[[Langesundsfjorden kystlag]] (2013)}} | {{thumb|Langesund3.jpg|[[Langøytangen fyrstasjon]] med [[RS 2 «Langesund» (1893)|RS 2 «Langesund»]] fra 1893 i forgrunnen.|[[Langesundsfjorden kystlag]] (2013)}} | ||
{{thumb|Cudrios sjøbod.jpeg|[[Cudrios sjøbod]]|Karl Ragnar Gjertsen}} | |||
* [[Wrightegaarden]] fra [[1800]]/[[1810]], også benyttet som konsertarena | * [[Wrightegaarden]] fra [[1800]]/[[1810]], også benyttet som konsertarena | ||
* [[Bygdeborgen på Storås]] | * [[Bygdeborgen på Storås]] | ||
| Linje 78: | Linje 111: | ||
* [[Varperinger (Langøya ved Langesund)|Varperinger]] langs kystleden | * [[Varperinger (Langøya ved Langesund)|Varperinger]] langs kystleden | ||
* [[Langøytangen fyrstasjon]] på sørspissen av [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor [[Langesund]] | * [[Langøytangen fyrstasjon]] på sørspissen av [[Langøya (Bamble)|Langøya]] utenfor [[Langesund]] | ||
* [[Tangen fort]] utenfor Langesund fra [[andre verdenskrig]] | * [[Tangen fort]] utenfor Langesund fra [[andre verdenskrig]] | ||
* [[Cudrios sjøbod]] | * [[Telemark Museum, Bamble museum|Bamble museum]]: | ||
** [[Cudrios sjøbod]] fra [[1700-tallet]] | |||
** [[Tangvald mølle]] fra [[1882]] | |||
** [[Eik gård]] mellom Stahelle og Langesund | |||
** [[Herre kraftstasjon]] med [[Kongens dam]] utenfor [[Herre]] | |||
** [[Langesund gamle rådhus]] | |||
* [[RS 2 «Langesund» (1893)|RS 2 «Langesund»]], [[redningsskøyte]] fra 1893 | * [[RS 2 «Langesund» (1893)|RS 2 «Langesund»]], [[redningsskøyte]] fra 1893 | ||
* [[Trosbyfjorden]] med [[Sekkekilen]] og [[Kjønnøya]] | * [[Trosbyfjorden]] med [[Sekkekilen]] og [[Kjønnøya]] | ||
** [[Villa Busk]], oppført 1987–1990, arkitekt [[Sverre Fehn]], fredet i 1993 som landets yngste fredede bygning. | |||
* Broforbindelsene østover over [[Frierfjorden]] til Porsgrunn kommune: | * Broforbindelsene østover over [[Frierfjorden]] til Porsgrunn kommune: | ||
**[[Breviksbrua]] (åpnet 1962) | **[[Breviksbrua]] (åpnet 1962) | ||
| Linje 97: | Linje 135: | ||
[[Kategori:Bamble kommune| ]] | [[Kategori:Bamble kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||