Barnepark: Forskjell mellom sideversjoner

3 111 byte lagt til ,  8. mai 2023
Ingen redigeringsforklaring
 
(37 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Barnepark Bjølsenparken.jpg|Barnepark i [[Bjølsenparken]], «Kryp-inn»-skur i bakgrunnen.|[[P. A. Røstad]]/[[Oslo Museum]]|1953}}
{{thumb|Barnepark Bjølsenparken.jpg|Barnepark i [[Bjølsenparken]], «Kryp-inn»-skur i bakgrunnen.|[[P. A. Røstad]]/[[Oslo Museum]]|1953}}
'''[[Barnepark]]''', også kalt '''barneparkering''' eller '''parktanteplass''', er et begrenset barnehagetilbud som opprinnelig var en avlastning for hjemmeværende husmødre og som sikret barna noen timer lek ute i frisk luft med tilsyn av voksne, parkene ble både offisielt og uoffisielt omtalt som «parktanteplass» og personalet tilsvarende titulert som «parktanter»/«tanter». Med flere ansatte var det en «parkleder». Tilbudet var som regel mellom kl 10:00 til kl 14:00, men kunne på kalde dager ble redusert til tre timer og bli avsluttet kll 13:00, eller bli helt stengt de ekstra kalde dagene.
'''[[Barnepark]]''', også kalt '''barneparkering''' eller '''parktanteplass''', er et begrenset barnehagetilbud som opprinnelig var en avlastning for hjemmeværende husmødre og som sikret barna noen timer lek ute i frisk luft med tilsyn av voksne, parkene ble både offisielt og uoffisielt omtalt som «parktanteplass» og personalet tilsvarende titulert som «parktanter»/«tanter». Med flere ansatte var det også en «parkleder». Tilbudet var som regel mellom kl 10:00 til kl 14:00, men kunne på kalde dager ble redusert til tre timer og bli avsluttet kll 13:00, eller bli helt stengt de ekstra kalde dagene.


Tilbudet eksisterte over hele landet og de er som fenomen unike for Norge, noe som også fikk internasjonal oppmerksomhet, blant annet da BBC i 1953 laget et innslag om norske barneparker som ble sendt flere ganger, et eksotisk innslag om nordmennenes betingelsesløse kjærlighet til friluftslivet.
== Særnorsk fenomen ==
 
{{thumb|Seljestad barneparkering.jpg|[[Seljestad barnehageklubb|Seljestad barneparkering]] i [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] i [[Harstad]].|[[Gunnar Iversen]]/[[Sør-Troms Museum]]|1950}}
Barneparkene var opprinnelig tenkt å skulle være midertidig, men skulle vare i årtier. I 1968 gikk det 15 000 barn i barnepark i Norge, mens bare rundt 9 900 gikk i barnehage.
Tilbudet eksisterte over hele landet og de er som fenomen unike for Norge, noe som også fikk internasjonal oppmerksomhet. Blant annet laget BBC i 1953 et innslag om norske barneparker som ble sendt flere ganger, et eksotisk innslag om nordmennenes betingelsesløse kjærlighet til friluftslivet.
 
Etter den omfattende utbyggingen av pedagogisk tilrettelagte heldagsbarnehager de siste tiårene og fulltidsarbeidende småbarnsforeldre har behovet for dette enkle korttidstilbudet blitt sterkt redusert.


== De første parkvirksomhetene ==
== De første parkvirksomhetene ==
Linje 26: Linje 24:
I Oslo kom i 1950 det såkalte «Kryp-inn»-huset, tegnet av [[Byarkitekten i Oslo|Byarkitekten]], eller «Leskur for parktanteplass» med tre vegger med grind i front, bøttedo og ikke vann. Både ute og inne i det treveggete rommet var det knagger til tørking av klær, benker langs veggene som kunne åpnes til å lagre leker, og på baksiden av huset var det en liten utedo. Disse var hovedskakelig et leskjul, hvor barn og voksne kunne søke ly for vær og vind.
I Oslo kom i 1950 det såkalte «Kryp-inn»-huset, tegnet av [[Byarkitekten i Oslo|Byarkitekten]], eller «Leskur for parktanteplass» med tre vegger med grind i front, bøttedo og ikke vann. Både ute og inne i det treveggete rommet var det knagger til tørking av klær, benker langs veggene som kunne åpnes til å lagre leker, og på baksiden av huset var det en liten utedo. Disse var hovedskakelig et leskjul, hvor barn og voksne kunne søke ly for vær og vind.


Dette ble utplassert utover på 1950-og 60-tallet over hele byen, fra [[Bøler (strøk)|Bøler]] i øst til [[Røa (strøk)|Røa]] i vest, det første på [[Schous plass]] i 1950.
Disse ble utplassert utover på 1950-og 60-tallet over hele byen, fra [[Bøler (strøk)|Bøler]] i øst til [[Røa (strøk)|Røa]] i vest, det første på [[Schous plass]] i 1950.


Dette kom i stedet for at barna, og personalet, som tidligere ikke hadde noe ly i det hele tatt i løpet av de fire timene de var utendørs. Skuret tilfredstilte imidlertid ikke barnevernsnemndas retningslinjer fra 1950, som sa at alle barneparker burde ha vaskemuligheter og et oppvarmet rom på rundt 12 kvm.
Dette kom i stedet for at barna, og personalet, som tidligere ikke hadde noe ly i det hele tatt i løpet av de fire timene de var utendørs. Skuret tilfredstilte imidlertid ikke barnevernsnemndas retningslinjer fra 1950, som sa at alle barneparker burde ha vaskemuligheter og et oppvarmet rom på rundt 12 kvm.


I tillegg til disse leskurene kom det også flere lekeapparater, særlig husker og sandkasser, og det ble satt opp gjerderslik at barneparkene fikk mer preg av det man kan kalle en liten barnehage.
I tillegg til disse leskurene kom det også flere lekeapparater, særlig husker og sandkasser, og det ble satt opp gjerder slik at barneparkene fikk mer preg av det man kan kalle en liten barnehage.


== Alf Bastiansen-huset ==
== Alf Bastiansen-huset ==
Linje 36: Linje 34:
De kommerlige forholdene både for barn og personale gjorde at Oslo kommune omsider tok grep rundt 1970, og fikk tegnet en ny bygning som et standard typehus for barneparkene i byen. Dette typehuset ble tegnet av arkitekt [[Alf Bastiansen]] og hadde et oppvarmet oppholdsrom/varmestue med god plass til bord og benker, og med et lite kjøkken, samt toalettrom med to toaletter og håndvask og et lagerrom til leker. Lageret og toalettrommet har egne innganger.  
De kommerlige forholdene både for barn og personale gjorde at Oslo kommune omsider tok grep rundt 1970, og fikk tegnet en ny bygning som et standard typehus for barneparkene i byen. Dette typehuset ble tegnet av arkitekt [[Alf Bastiansen]] og hadde et oppvarmet oppholdsrom/varmestue med god plass til bord og benker, og med et lite kjøkken, samt toalettrom med to toaletter og håndvask og et lagerrom til leker. Lageret og toalettrommet har egne innganger.  


Det første ble utplassert i barneparken ved [[Arkitekt Rivertz' plass]] i 1972. Husene erstattet/supplerte de enkle «Kryp-inn» skurene etterhvert som disse ble utskiftet og ble stort sett revet.
Det første ble utplassert i barneparken ved [[Arkitekt Rivertz' plass]] i 1972. Husene erstattet/supplerte de enkle «Kryp-inn» skurene etter hvert som disse ble utskiftet og ble stort sett revet.


Etter at parkene ble stengt, fikk «Alf Bastiansen-husene» annen bruk som eksempelvis barnehage, frivillighetssentral og bydelshage.
Etter at parkene ble stengt, fikk «Alf Bastiansen-husene» annen bruk som eksempelvis barnehage, frivillighetssentral og bydelshage.


Også andre typehus var i bruk, blant annet av Selvaag-bygg, Thams og Gaare, [[OBOS]], den såkalte Ål-hytta (ark. Lund & Slaatto), kommunens egne «parktantehus» og ulike [[Moelvenbrakke|Moelven]]-varianter.
Også andre typehus var i bruk, blant annet av Selvaag-bygg, Thams og Gaare, [[OBOS]], den såkalte Ål-hytta (ark. Lund & Slaatto), kommunens egne «parktantehus» og ulike [[Moelvenbrakke|Moelven]]-varianter.
== Nedbygging ==
Barneparkene var opprinnelig tenkt å skulle være midertidig, men skulle vare i årtier. I 1968 gikk det 15 000 barn i barnepark i Norge, mens bare rundt 9 900 gikk i barnehage.
Etter den omfattende utbyggingen av pedagogisk tilrettelagte heldagsbarnehager de siste tiårene og fulltidsarbeidende småbarnsforeldre har behovet for dette enkle korttidstilbudet blitt sterkt redusert.
Uranienborg barnepark i [[Uranienborgparken]] er valgt ut som representant for barneparker i bypark og er kommunalt listeført for bevaring.
== Parkhus ==
<gallery widths="250" heights="250">
Oslo, Sofienberggata 16.jpg|Barnepark i [[Sofienberggata]] 16.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Larvik, Nanset allé 7.jpg|Barnepark i [[Nanset allé (Larvik)|Nanset allé]] 7 i [[Larvik]].{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2013}}
Oslo, Uranienborgveien 22 D.jpg|Barnepark i [[Uranienborgparken]], med adresse [[Uranienborgveien]] 22 D. Bygningen fra 1980 er kommunalt listeført for bevaring.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2013}}
Barnepark Borgestadveien 02.jpg|Damefallet barnepark ved [[Borgestadveien (Oslo)|Borgestadveien]] 2 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Wetlesens vei 54.jpg|Rognerudskogen barnepark, [[Wetlesens vei (Oslo)|Wetlesens vei]] 54 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Høybråtenveien 069.jpg|Høybråten barnepark, [[Høybråtenveien (Oslo)|Høybråtenveien]] 69 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Herregårdsveien 11.jpg|Ljan barnepark i [[Herregårdsveien (Oslo)|Herregårdsveien]] 11 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Kirkeveien 034.jpg|Barnepark i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 34 ved [[Frognerparken]]/[[Frogner stadion]].{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Bjølsengata 18.jpg|Bjølsen barnepark, [[Bjølsengata]] 18 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Tante Ulrikkes vei 02.jpg|Fossum barnepark i [[Tante Ulrikkes vei]] 2 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Oreliveien 30.jpg|Risløkka barnepark i [[Oreliveien (Oslo)|Oreliveien]] 30 i Oslo. Revet i 2015.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Grorudveien 095.jpg|Furuset barnepark i [[Grorudveien (Oslo)|Grorudveien]] 95. Revet i juni 2015.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Skullerudveien 02.jpg|Løvset barnepark i [[Skullerudveien (Oslo)|Skullerudveien]] 2 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Mellombølgen 12.jpg|Blåfjell barnepark i [[Mellombølgen]] 12 i Oslo.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Kaptein Oppegaards vei 21.jpg|Kaptein Oppegaard barnepark, [[Kaptein Oppegaards vei]] 21 i Oslo, revet i juni 2015.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Barnepark Hallagerbakken 16.jpg|Skovbakken barnepark, [[Hallagerbakken]] 16 i Oslo. Nå felleslokale for Skovbakken borettslag.{{byline|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}}
Madserud allé barnepark.jpg|Madserud allé barnepark, Oslo gnr. 3/350 (uten adresse). Regulert til bevaring.{{byline|[[Roy Olsen]]|2015}}
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
* Tove Solbakken: ''[https://byantikvaren.files.wordpress.com/2019/09/barnepark-trykk-endelig.pdf Barneparken : Arbeid og frihet for kvinner]'', [[Byantikvaren i Oslo|Byantikvaren]] og [[Omsorgsbygg Oslo KF]], [[Oslo kommune]]
* Tove Solbakken: ''[https://byantikvaren.files.wordpress.com/2019/09/barnepark-trykk-endelig.pdf Barneparken : Arbeid og frihet for kvinner]'', [[Byantikvaren i Oslo|Byantikvaren]] og [[Omsorgsbygg Oslo KF]], [[Oslo kommune]]
* Tove Solbakken: «Barneparken – arbeid og frihet for kvinner», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 2–3 2020, ss. 20–30, ISBN 978–82–92392–76–8


[[Kategori:Barnepark| ]]
[[Kategori:Barneparker| ]]
[[Kategori:Barnehage]]
[[Kategori:Barnehage]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer